instans - jus

Instans betyr 'trinn', 'rekkefølge'. Det brukes for eksempel i uttrykket i siste instans som betyr 'til sist', 'når alt kommer til alt'.

I jussen brukes ordet instans særlig som betegnelse på de forskjellige trinnene i en rettergang, og ofte synonymt med domstol som ledd i en hierarkisk rettsorganisasjon. Avgjørelser av en lavere domstol (domstol i lavere instans) kan som oftest ved anke bringes inn for en høyere domstol (domstol i høyere instans). Man bruker også ordet rettsinstans.

I Norge er tingrettene alminnelige domstoler i første instans. Tingrettenes avgjørelser kan ankes til lagmannsrettene, som er annen instans, mens lagmannsrettenes avgjørelser kan ankes til Høyesterett. Etter Grunnlovens § 88 dømmer Høyesterett i siste instans, men innskrenkninger i adgangen til å få Høyesteretts avgjørelse kan bestemmes ved lov. Et viktig eksempel på dette er at Høyesterett ikke kan overprøve lagmannsrettens avgjørelse av skyldspørsmålet i straffesaker, og når det gjelder sivile saker, foregår det en «siling» i Høyesteretts ankeutvalg, som bare slipper særlig viktige og prinsipielle saker gjennom til behandling i selve Høyesterett. Man kan derfor si at lagmannsretten er siste instans i de fleste sivile saker.