india pale ale (IPA)

Humle er en essensiell ingrediens i all IPA og tilfører både bitterhet, smak og aroma. Ølstilen kjennetegnes av betydelige mengder humle, som gir den karakteristiske smaken og variasjonen mellom ulike typer IPA.

Under bryggeprosessen tilsettes humle på forskjellige tidspunkt for å oppnå ønsket smak og bitterhet:

• Tidlig i kokingen: Humle tilsettes for å bidra med bitterhet.
• Senere i kokingen: Humlen tilsettes for å tilføre smak og aroma.
• Tørrhumling: Etter kokingen, og ofte under gjæringen, tilsettes humle direkte i gjæringstanken. Denne metoden bevarer de flyktige aromakomponentene, noe som gir en intens og frisk humlearoma.

Noen humlesorter har høyt innhold av alfasyre, et stoff som bidrar til ølets bitterhet. Dette gjør dem spesielt egnet som bitterhumle. Bitterheten i øl måles i IBU (International Bitterness Units):

• IPA: Vanligvis 40–70 IBU, men sterke varianter som Double IPA kan overstige dette. Til sammenligning har pils 25–45 IBU.

Selv om høyere IBU betyr mer bitterhet vil balansen med malt og andre ingredienser påvirke hvordan bitterheten oppleves.

Humle har ulike smaksprofiler avhengig av opprinnelsessted:

• Amerikanske humlesorter: Kjennetegnes ofte av sitrus- og furutoner, med sorter som Cascade, Citra og Simcoe.
• Australske og newzealandske humlesorter: Tilbyr tropiske fruktsmaker som pasjonsfrukt, mango og ananas, med humler som Galaxy og Nelson Sauvin.
• Engelske humlesorter: Gir mer jordlige og blomsteraktige smaker, typisk i tradisjonelle engelske IPA-er.

Ved å kombinere ulike humlesorter og bryggemetoder kan bryggere skape en nesten uendelig variasjon av smaker og aromaer, noe som gjør IPA til en av de mest spennende og mangfoldige ølstilene i verden.

IPA finnes i mange varianter som appellerer til ulike smakspreferanser. Noen eksempler er beskrevet i tabellen under:

IPA har også funnet sin plass som en favoritt blant norske ølentusiaster. Mikrobryggerier som Nøgne Ø, Lervig og Ægir var blant de første til å introdusere IPA på det norske markedet. Senere har bryggerier som Salikatt og Monkeybrew gjort seg bemerket med sine innovative og høykvalitets IPA-er, som ofte blir revet bort fra butikkhyllene.

I 2023 oppnådde Ålesund-bryggeriet Molo Brew internasjonal anerkjennelse da deres IPA vant klassen for beste New-Style India Pale Ale under European Beer Star Awards – Den mest prestisjefylte bryggerikonkurransen i Europa, med hele 550 bryggerier fra 47 forskjellige land som deltar.

De store norske bryggeriene har også kastet seg på IPA-trenden. Varianter med lavere alkoholprosent, som Session IPA (ofte under 4,7 %), har blitt spesielt populære i dagligvarebutikker.

IPA passer til et bredt spekter av mat, blant annet:

• Sterk mat: Indisk curry eller meksikansk tacos.
• Fet mat: Pinnekjøtt, ribbe, pizza, ost og burgere.
• Sjømat: Spesielt grillet fisk og skalldyr.
• Dessert: Tropiske IPA-er til frukt og mørkere IPA-er til sjokolade.

IPA har sin opprinnelse på 1700-tallet i Storbritannia som en videreutvikling av pale ale. Den mest kjente teorien om IPA-ens opprinnelse knytter stilen til eksporten av øl til britiske kolonier, særlig India. På grunn av lange sjøreiser i varme klima var det nødvendig med et øl som tålte transporten.

Ved å tilsette store mengder humle – et naturlig konserveringsmiddel – og øke alkoholstyrken, klarte britiske bryggere å utvikle en øl som ikke bare tålte de lange sjøreisene til India, men som også ble svært populær blant i de britiske koloniene.

En viktig milepæl i IPA-historien var innsatsen fra bryggeriet Hodgson i London, som på slutten av 1700-tallet begynte å eksportere sterkt humlet øl til India. Rundt 1820-tallet tok bryggeriene i Burton-upon-Trent over dominansen i IPA-produksjonen. Takket være det sulfatrike vannet i området, kunne Burton-bryggeriene produsere IPA av høyere kvalitet, noe som sikret deres posisjon på det globale markedet.

Det er verdt å merke seg at den moderne IPA-en er svært forskjellig fra den historiske varianten. Mens den opprinnelige IPA-en var designet for holdbarhet, anses dagens IPA-er som ferskvare, der humlearomaene og smakene er på sitt beste når ølet er nylig brygget.

På 1980-tallet fikk IPA en renessanse med håndverksølbevegelsen, særlig i USA. Amerikanske bryggere eksperimenterte med nye humletyper som cascade, simcoe og citra. Detteresulterte i IPA-er med sterke toner av sitrus, tropiske frukter og harpiks. Denne revolusjonen gjorde IPA til en global trend og en av de mest etterspurte ølstilene.

Bryggerier som Russian River i California har vært med på å sette standarden for moderne IPA, med ikoniske øl som Pliny the Elder og Pliny the Younger, henholdsvis en dobbel IPA og en trippel IPA. Disse ølene er kjent for sin intense humlesmak og eksklusivitet, med folk som står i kø for å få tak i dem når de lanseres