Illustrasjonen viser når et barn arver genvarianten (allel) for brune øyne fra begge foreldrene. Barnet får da en homozygot dominant genotype BB. I eksempelet over er også begge foreldrene homozygot dominante for brun øyefarge, men det er også mulig at en eller begge av foreldrene er heterozygot Bb, det vil si med en genvariant for brune øyne (B) og en for blå øyne (b). Barnet kan fremdeles bli homozygot dominant for brune øyne ved å arve stor B fra både mor og far.
Homozygot er et begrep i genetikken som betyr at et individ har to like utgaver av et gen. Hvis et barn arver genet for brune øyne fra begge foreldrene er barnet homozygot for brune øyne. Barnet har to like utgaver av genet.
Det motsatte – at individet har to forskjellige utgaver av et gen – kalles heterozygot.
Genene ligger på kromosomer i cellen og kromosomer opptrer i par, derfor er det to utgaver (alleler) av hvert gen i en celle. Det ene allelet kommer fra far, det andre fra mor. Hvis allelet fra mor og allelet fra far er nøyaktig samme oppskrift for en egenskap kalles det å være homozygot.
Noen egenskaper er dominante, andre er vikende (recessive). Dersom man har to utgaver av et gen som begge er dominante, er man dominant homozygot. For eksempel er brune øyne en dominant egenskap og betegnes med stor B. Når man er dominant homozygot for brune øyne betegnes det BB – eller sagt på en annen måte, genotypen er BB.
Genet for blå øyne er vikende (recessivt) og betegnes med liten b. Dersom man arver blå øyne fra både mor og far, er man recessiv homozygot som betegnes bb. Genotypen er bb.
Et gen for farge på ertene til erteblomster kan enten kode for rød farge (A) eller hvit farge (a). Dersom blomsten har genotypen AA eller aa – altså to like utgaver av genet i samme individ – sier vi at den er homozygot. Hvis den har Aa – altså to ulike varianter av genet – er den heterozygot. P står for parental, altså foreldregenerasjon. F står for filial, altså avkom. Figuren illustrerer også ufullstendig dominans hvor egenskapen til heterozygoten (Aa) blir en blanding av egenskapene til foreldrene (rød+hvit=rosa).
Et gen for farge på ertene til erteblomster kan enten kode for rød farge (A) eller hvit farge (a). Dersom blomsten har genotypen AA eller aa – altså to like utgaver av genet i samme individ – sier vi at den er homozygot. Hvis den har Aa – altså to ulike varianter av genet – er den heterozygot.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.