havressurslova

Havressurslova bygger på et forvaltningsprinsipp. Dette innebærer at all høsting av levende marine ressurser er tillatt med mindre det er forbudt, jamfør havressurslova § 7. Bestemmelsen angir videre grunnleggende hensyn som skal vektlegges i forvaltningen av de marine ressursene. Dette er blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystembasert tilnærming.

Det skal videre være tilstrekkelig kontroll med uttak av marine ressurser, og en formålstjenlig fordeling av ressursene, som også kan medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Reguleringer etter havressurslova skal forankres i ressursforvaltningshensyn, og være i tråd med de fastsatte totalkvotene. Et annet viktig hensyn som skal vektlegges er at forvaltningstiltak skal bidra til å sikre det materielle grunnlaget for urfolks kulturutøvelse, her den sjøsamiske kulturen.

Arbeidet med ny havressurslov startet fordi det hadde vært en utvikling både innenfor næringen og i samfunnet siden saltvannsfiskeloven ble vedtatt i 1983. Viktige internasjonale utviklinger med relevans for lovarbeidet var blant annet vedtakelse av FNs Havrettskonvensjon og konvensjonen om biologisk mangfold, i tillegg til Oslo-Paris-konvensjonen om det marine miljø i Nordøst-Atlanterhavet (Ospar).

Havressurslovutvalget ble utnevnt i 2003 for å gjennomgå gjeldende regler, vurdere utvidelse av lovens virkeområde, vurdere revisjon og forenkling av gjeldende regler, og å foreslå nye bestemmelser i tråd med annen ny lovgivning og folkerettslige forpliktelser. Utvalgets NOU forelå i 2005, og ny havressurslov ble vedtatt i 2008.

• fiskeri
• fiskerireguleringer

• Lovdata: havressurslova

• NOU 2005:10. Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser. Havressurslovutvalget. Tilgjengelig hos Bokhylla