Hausa er et folk i Vest-Afrika, særlig bosatt i Nigeria, hvor de utgjør i overkant av 21 prosent av befolkningen, og Niger, hvor de utgjør cirka 53 prosent. Til sammen teller de anslagsvis 30 millioner (2000) og er det største muslimske folket i Afrika sør for Sahara.
Hausaspråket, som er offisielt språk i Nord-Nigeria, regnes til tsjad-gruppen av den afroasiatiske språkfamilien. Det har opptatt et omfattende vokabular fra arabisk. På hausa finnes en rik historisk og religiøs litteratur som er av stor betydning for studiet av Vest-Afrikas historie. Språket tjener også som fellesspråk for flere millioner andre vestafrikanere.
I det tett befolkede Nord-Nigeria ligger de sju hausa-byene Biram, Daura, Gobir, Kano, Katsina, Rano og Zaria, som fra gammel tid (for Kanos og Katsinas vedkommende et årtusen tilbake) har vært makt- og handelssentre. Til de store og regelmessige markedene i byene strømmer det titusener av besøkende fra hele Vest-Afrika.
Utenom byene er hausa overveiende et folk av bønder som driver hakkebruk og blant annet dyrker hirse, durra, mais, hvete, jams, peanøtter og bomull. Jordbruksoverskuddet har gitt økonomisk grunnlag for et differensiert samfunn med stor håndverksspesialisering og omfattende handelsvirksomhet.
Islam kom inn i området på 1300-tallet og ble allment utbredt.
Frem til 1800-tallet var hver by organisert som en autonom føydalstat. I 1802 erklærte fulani-lederen Uthman dan Fodio «hellig krig» (jihad) mot hausa-byene, som ble erobret og gjort til emirater under et kalifat i en ny by, Sokoto. Denne ordningen ble opprettholdt av den britiske kolonimakten og deretter av det uavhengige Nigeria. Sokoto nyter fortsatt ry som et senter for islamsk lærdom og ortodoksi.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.