grevling

På kroppens overside er grevlingens pels lang og gråaktig. Hvert hår er lyst innerst og mørkere på tuppen. På undersiden av kroppen og på bena er pelsen kortere og mørkegrå til sort. Hodet er mest hvitt, med en bred, svart stripe langs hver side fra snute til nakke. Stripen omfatter også øyet og øret. Den øvre kanten av øret er hvit.

Grevlingen har kraftige kjever og tenner som er tilpasset en variert diett. Hjørnetennene er store og spisse mens jekslene er flate. Grevlingen har velutviklede tredeputer under hånd og fot. Alle de fem fingrene har sterke, lange, spisse, litt buede klør. Siden grevlingen bruker framføttene til å grave hi med, er disse kraftigere enn bakføttene og har lengre klør. Hvis man finner tydelige fotavtrykk i sand, leire eller snø, vil man se at framfoten avgir tydelige avtrykk av klørne et stykke foran selve fotavtrykket.

Grevlingen er en alteter og spiser både planter og dyr alt etter hva den kommer over avhengig av årstid og leveområde. Dietten kan bestå av røtter, bær, frukt og korn i tillegg til virvelløse dyr, amfibier, smågnagere, egg og unger av fugler som ruger på bakken, og av og til større dyr som rotter og piggsvin. Den kan også spise åtsler og i urbane strøk, søppel.

Meitemark kan utgjøre en stor andel av næringen til grevlinger. Det er vist at de kan søke svært systematisk på våte gressplener når meitemarkene kommer til overflaten. Den bruker fortenner og klør til å trekke markene opp av bakken. En enkelt grevling kan spise over 200 mark i løpet av en natt.

Grevlinger graver ut store, komplekse hi. Et typisk grevlinghi i Norge ligger i en skråning med god drenering og helst med løs jord som er lett å grave ut. I nærheten bør det være jaktmarker for grevlingene i form av enger, løvskog, kulturmark eller hager hvor de kan finne meitemark og andre virvelløse dyr.

Hiene har gjerne flere innganger og inneholder sovekammer og ynglekammer. Kamrene fores med tørt gress og løv som jevnlig skiftes ut, så utenfor hiåpningen ligger gjerne hauger med gammelt sengemateriale som er blitt hevet ut. Formålet med den hyppige utskiftingen skal være å bli kvitt parasitter som lus og lopper.

Grevlingen er mer sosial enn de fleste mårdyr og opptil 10–15 individer kan dele hi, men de benytter også enklere soveplasser (sekundærhi) i kortere perioder.

I Norge og andre steder med kalde vintre reduserer grevlingen aktiviteten fra oktober–november og til våren. De går ikke i ekte dvale som for eksempel piggsvin og flaggermus. Familiegrupper kan dele hi om vinteren og kan bruke de store vinterhiene i generasjoner. Det forekommer også at rødrev og grevling kan bruke hverandres hikomplekser og at de til og med kan dele dem mellom seg.

Grevlinger kan formere seg året rundt, men fødslene skjer vanligvis på våren eller høsten. I Norge føder grevlingen 2–5 unger i mars/april. Det kan gå flere måneder mellom paring og at det befruktede egget fester seg til livmorveggen slik at fosterutviklingen begynner (såkalt forsinket innplanting). Ungene er små og blinde når de blir født, men etter omtrent tre måneder kan de ta til seg næring selv. Noen unger forlater hiet og oppsøker nye områder mens andre blir i familiegruppen. Det er vanligere at grevlinger lever alene i områder med lav bestandstetthet og i flokker der arten er tallrik. I større flokker vil bare noen hunner bidra til reproduksjon.

Grevlinger kommuniserer først og fremst med lukt og markerer territoriene sine med ekskrementer og med sekret fra analkjertlene. Luktmarkering brukes også innad i flokken for å bekrefte gruppeidentitet. Grevlinger benytter kroppsspråk som halebevegeleser når de føler seg truet eller for å signalisere at de er fruktbare. Både unger og voksne lager ulike lyder for å varsle om farer eller uttrykke aggresjon.

I Norge er grevling vanlig i østre deler av landet fra Trøndelag og sørover, men den er også observert så langt nord som i Finnmark. Tidligere var det ikke en reproduserende bestand av grevling i Vestland fylke. En økning i antall registrerte fallvilt, særlig fra påkjørsler, tyder imidlertid på at arten nå også har etablert seg i Sogn.

Arten har status som livskraftig både globalt og i Norge. I Norge er påkjørsel av biler regnet som en av de vanligste årsakene til unaturlig død. Rovdyr som ulv og gaupe har grevling som byttedyr. Jakt på grevling er tillatt i hele landet fra 21. august til 31. januar.