Et grensemerke er et merke som angir en grense, for eksempel mellom eiendommer, kommuner eller stater. Det finnes flere typer grensemerker.
grensemerke
Riksrøys 238, svensk side. Foruten røys er grensepunktene markert med en hjertestein innhogd årstall for oppsetting og de respektive kongers monogram. Adolf Fredrik var Sveriges monark 1751−1771.
Grensestein
Grensestein er en større jordfast stein, ofte med innrisset merke, symboler eller tekst som gjenkjennes av brukeren. Grensesteiner har vært brukt for å angi grensene til grunneiendommer og administrative enheter.
Grenserøys
Grenserøys er en varde av stein i varierende høyde. Grenserøyser har vært mye brukt langs eiendomsgrenser i utmark. Grenserøyser kan også stå i vann eller i skjærgården, og har da som oftest et betongfundament.
Riksgrensen er merket med riksrøyser med en hjertestein med kongelige monogrammer på toppen. En særskilt type riksrøys er våre to treriksrøyser.
Grensestolpe
Skandinaviske grensestolper er gjerne rundt to meter høye og av tre eller plast, ofte malt i nasjonale farger. Ved Kirkenes lufthavn Høybuktmoen står en installasjon som viser utformingen av finsk, norsk og russisk grensestolpe.
En moderne skandinavisk grensestolpe er gjerne en cirka to meter høy stolpe av tre eller plast, ofte malt i nasjonale farger. Grensestolper kan være delt mellom to land eller stå overfor en grensestolpe fra nabolandet. En grensestolpe kan også angi en trelandsgrense.
Grensebøyle
Grensebøyle er en bøyle som angir vann-, elve- eller sjøgrensen mellom to land. De står som oftest langs grenser med stor trafikk.
Norske grensemerker
Treriksrøysa i Storfjord markerer punktet der Norge, Sverige og Finland møtes.
Treriksrøyser finnes i grensepunktet mellom Norge, Sverige og Finland (sørøst for Skibotn i Troms), og mellom Norge, Finland og Russland (vest for Grensefoss i Finnmark). Treriksgrensen ved Skibotn ligger på 69°03’36”N 20°33’10”E og er verdens nordligste, og ligger 600 meter lenger mot nord enn treriksgrensen ved Grensefoss.
Ved grensepasseringer inn til Norge er det ofte metallskilt med malt riksvåpen. Slike skilt kan imidlertid også bare være ment for å vise landets tollmyndighet.
Grensesteiner ved veier mellom fylker har ofte Norges riksvåpen hogd ut og i heraldiske farger. Ved veier som passerer kommunegrenser, er det ofte metallskilt med kommunevåpen og kommunenavn.
Noen gamle grensemerker mellom eiendommer på steiner og fjell forekommer som innhogde og opprinnelig malte streker som kan minne om bumerker. Moderne grensemerker er laget i aluminium og er påført navn på vedkommende myndighet (matrikkelmyndigheten, jordskiftedomstolen). Kravene til utførelsen av slike grensemerker er fastsatt av Kartverket.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.