Galge er et henrettelsesredskap til å henge dødsdømte i, en stillaslignende innretning, som regel loddrette stolper med utstående arm eller tverrbjelker.
Ordet betegnet opprinnelig en bøyelig gren som ble bøyd ned for å vippe den hengte opp i luften (som i det gamle uttrykket «dømme til galge og gren» og vippegalge).
Hengning i galge omtales av Tacitus som en gammelgermansk straff. Christian 5s Norske Lov av 1687, som foreskrev dødsstraff for et stort antall forbrytelser, kjente også fullbyrdelse av slik straff ved hengning i galgen. Det ble ansett for en særlig vanærende dødsmåte, og lovboken fastsatte at visse kvalifiserte tyverier skulle «straffes med Galgen». Ved lov av 25. oktober 1815 ble det bestemt at halshugging med øks skulle være eneste henrettelsesmåte, bortsett fra militære forbrytelser hvor skyting ble beholdt.
I Oslo stod byens galge like til omkring 1830 på Galgeberget i boligstrøket Galgeberg, øst for Gamlebyen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.