Fysikalsk metallurgi er læren om metallenes og legeringenes egenskaper, for eksempel mekanisk styrke og formingsegenskaper, samt deres behandling, anvendelser og bruk, bestemt ut fra kjemisk sammensetning og mikrostruktur.

Tilgrensende fagområder er kjemisk eller ekstraktiv metallurgi, som beskjeftiger seg med metallenes framstilling fra malmene og resirkulering av metalliske produkter. Grensen mellom fysikalsk metallurgi og kjemisk metallurgi er uskarp, for eksempel når det gjelder raffinering og resirkulering av metaller. Tilsvarende har man overlapping med fagområdene fysikk og mekanisk teknologi.

Metallografiske teknikker

Metallenes egenskaper som styrke, duktilitet og formbarhet bestemmes av mikrostrukturer i størrelse fra atomnivå og oppover. I fysikalsk metallurgi står derfor kunnskap om og bruk av mange typer mikroskop sentralt: Fra avbildning av strukturer på atomstørrelsesnivå (elektronmikroskop) til kornstrukturer (lysmikroskop) og måling av lokal kjemisk sammensetning på små områder (mikrosonde og scanningelektronmikroskop (SEM)).

Se metallografi for mer om anvendelse av metallografiske teknikker.

Modellering og simulering

Fysikalsk metallurgi anvender i økende grad matematisk modellering til simulering av ulike prosesser, som for eksempel varmebehandlingsprosesser og sveising og egenskapsutvikling ved mekaniske prosesser som for eksempel valsing av plater. Dette er viktige elementer i automatiske styringsverktøy for sikker produksjon av kvalitetsprodukter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg