Ideen om flerfoldig realiserbarhet er en viktig motivasjon for funksjonalismen. Derfor definerer funksjonalismen tilstander som «smerte» med utgangspunkt i den rollen tilstanden spiller, slik at ikke bare mennesker, men en rekke ulike organismer kan sies å være i smertetilstander. Smerte blir dermed sett på som en høyere-nivås egenskap som kan realiseres av en mengde ulike typer lavere-nivås egenskaper og enheter.
Hvis man tenker seg at sinnet er strukturert på en lignende måte som en datamaskin, vil dette innebære at det er likegyldig hva slags type maskinvare som til syvende og sist er ansvarlig for realisering av sinnet. Dermed er det også slik at selv om funksjonalismen er kompatibel med fysikalisme, så er det likevel ikke slik at funksjonalisme impliserer fysikalisme.
Den «maskinvaren» som til syvende og sist er ansvarlig for å spille smerterollen, kan være noe fysisk, men en funksjonalist kan like fullt hevde at det er noe ikke-fysisk. Dersom funksjonalisten ønsker å argumentere for fysikalisme, må hun komme med noen tilleggspåstander om hva det er som faktisk realiserer de relevante funksjonelle rollene. Utfordringen blir da å unngå en sjåvinistisk posisjon, hvor for eksempel et nevrobiologisk system tillegges en bestemmende rolle, og der mentale tilstander ikke lenger er flerfoldig realiserbare.
Vi karakteriserer ofte mentale tilstander ved å henvise til subjektive, kvalitative egenskaper. En smerte blir ofte beskrevet som vond eller smertefull ettersom den oppleves slik for subjektet som føler smerte. Denne delen av en tilstand betegnes gjerne som qualia, som kan defineres som egenskaper knyttet til en organismes subjektive opplevelse av å være i den konkrete tilstanden. Flere filosofer hevder at qualia er et viktig aspekt ved bevisste mentale tilstander som funksjonalismen ignorerer.
David Chalmers (født 1966) argumenter for at vi kan forestille oss en filosofisk «zombie», et vesen som funksjonelt sett er identisk med oss selv, men som mangler kvalitative bevisste opplevelser. Dersom slike vesener virkelig er forestillbare og mulige, så kan ikke funksjonalismen gjøre rede for alle aspekter ved mentale tilstander. Qualia, den subjektive opplevelsen av smerte, opplevelsen av å se noe rødt, og lignende subjektive opplevelser, kan i så måte ikke reduseres til funksjonelle beskrivelser.
Et ytterligere, potensielt problem med funksjonalisme er at den kan sies å forutsette at mentale tilstander, som tanker, er indre tilstander. Flere filosofer, med utgangspunkt i Hilary Putnams tankeeksperiment om tvillingjorden, hevder imidlertid at et viktig aspekt ved tanken er at den er helt eller delvis bestemt av ytre omgivelser. Våre tanker om vann bestemmes av den kjemiske sammensetningen vann har i vår verden (H2O), ifølge Putnam.
Dette synet kalles gjerne eksternalisme og innebærer at våre tanker om vann ville vært annerledes om vannet hadde vært konstituert på en helt annen måte, uavhengig av om det hadde oppført seg likt som faktisk vann på alle mulig andre måter. Hvis Putnams idé om eksternalisme stemmer, kan dette sies å være inkompatibelt med en funksjonalistisk teori om for eksempel tanker.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.