frukt

Frukter bidrar til å spre frø på ulike måter. Mange frukter har for eksempel godt fruktkjøtt og sterke farger som gjør dem godt synlige for dyr. Når mennesker og andre dyr spiser frukten bidrar de til å spre frøene, enten ved å kaste dem eller gjennom avføringen. Dette gjelder de fleste saftige frukter (bær, steinfrukter og ulike hjelpefrukter). Utvekster som krokbørster kan hjelpe til med å spre frukten fra morplanten ved at de fester seg til forbipasserende dyr, og hår og vinger kan sørge for at frukten løftes avsted med vinden. Kokosnøtten er en steinfrukt med lette fibre som fruktkjøtt. Fibrene gjør at frukten kan flyte, og dermed kan spres med havstrømmene. Mekanismene som bidrar til spredning av frø er mange og varierte.

• Se også frøspredning.

Frukten beskytter også frøene. Delen som omgir frøene (fruktveggen) kan for eksempel være hard så planteetere ikke kommer inn til frøet, eller være i stand til å tåle å passere gjennom et fordøyelsessystem slik at frøene ikke ødelegges om frukten spises.

En frukt består av fruktvegg og ett eller flere frø. Fruktveggen er dannet av fruktknuten, som består av ett eller flere fruktblad. Fruktveggen kan være tørr eller saftig og kjøttfull, og er et gjemme, frøhus, for frøene. Den kan være delt i ulike lag, slik som hos for eksempel steinfrukter, der den indre delen av fruktveggen er steinhard. Frøene er festet på innsiden av fruktveggen. Stedet der et frø er festet kalles frøstol (placenta). Fruktknuten er ofte delt opp i rom delvis eller helt skilt av vegger når den består av flere fruktblad. Tomat har helt adskilte rom for hvert fruktblad. Paprika har tydelige skjøter mellom fruktbladene, men frøene er i ett felles rom.

Vi skiller mellom ulike typer frukt. Typene deles inn i de som har saftig fruktvegg i moden tilstand, og de der fruktveggen er tørr når den er moden. Kapsler og nøtter er tørre frukttyper, mens bær og steinfrukt har saftig vev i moden tilstand. Eplefrukter har også saftig vev.

• Les mer om frukttyper.

Kapsler rommer oftest flere frø og åpner seg for spredning. Perikumfamilien, søterotfamilien og fjellflokkfamilien er noen eksempler på familier der artene har kapsel. Det finnes flere undertyper av kapsler. Belgene i erteblomstfamilien er for eksempel kapsler. Linse er et eksempel på en art som kan ha ett frø i frukten til tross for at frukten er en kapsel.

Nøtter har hard fruktvegg (skallet) og oftest ett frø, og åpner seg ikke før frøet spirer. Eksempler er hassel, bøk, eik, soleie, humleblom. Bjørka har også nøtter som spres med vinger. Nøttene hos noen arter kalles smånøtter (akene).

Bær er gjerne saftige tvers gjennom, som blåbær, mens andre har et læraktig skall, som appelsinen. Bær har som oftest mange frø, men avokado er et eksempel på bær med bare ett frø. Banan er et eksempel på bær som opprinnelig inneholdt mange frø, men som har blitt avlet fram til at frøene ikke utvikler seg. De små svarte prikkene i midten av bananen er aborterte frø.

Steinfrukt har en ytre del som er kjøttfull og en indre del, en stein, som omslutter frøet. De har som regel ett frø. Plommer, kirsebær, kokosnøtt, tysbast og artene i piggknoppslekta er noen eksempler på arter med steinfrukt. Krekling er et eksempel på steinfrukt med flere frø i hver frukt.

Mange dyrkede frukter som importeres til Norge trives best i subtropiske strøk. Det gjelder blant annet sitrusfrukter, banan og mango.

Listen viser et utvalg frukt- og nøttesorter som vanligvis ikke dyrkes i Norge, men som ofte er å finne i dagligvarehandelen. Lista inkluderer frukter som ikke er nøtter i botanisk forstand, slik som mandler. Pinjekjerner stammer ikke fra en frukt i det hele tatt – de kommer fra konglene på pinjetrær, som er nakenfrøete planter (frøplanter der frøene ikke ligger inne i frukter).

• fruktdyrking
• frøspredning
• frukttyper
• fruktblad
• fruktknute
• gynoecium
• bær
• hjelpefrukt
• eplefrukt
• grønnsaker
• fruktlagring
• modning – botanikk
• klimakteriet – botanikk