frostmålere

Hannene har 25–40 mm vingespenn, mens hunnene er vingeløse eller bare har forkrøplede vingestumper.

Liten frostmåler, stor frostmåler og gul frostmåler legger eggene på senhøstes, gjerne når det er nattefrost. Lodden frostmåler og gråpudret frostmåler legger eggene i mars til april. Hunnene befruktes underveis når de kryper opp i trærne for å legge egg.

Larvene er 15–40 mm lange. De er grønne eller brune med lysere eller mørkere lengdestriper. De har 3 par brystføtter, men i likhet med alle målere har de bare 2 par vorteføtter på bakkroppen. Det vanlige antallet vorteføtter hos sommerfugllarver er 5 par. Siden målerlarver kun har to betyr det at de skyter opp fremre del av bakkroppen i en bue når de kryper (de «måler» avstanden).

Frostmålere er utbredt i lavlandet i sørlige Norge, men spesielt vanligved kysten på Vestlandet, Den finnes helt opp til grensen av Nordland.

Både larver og voksne individer opptrer som skadedyr. Unge larver gnager i knopper og blomster, de eldre angriper bladverket, som blir gjennomhullet og frynset, og på karten gnages skålformede groper. Angrepet er stort sett over i slutten av juni.

I herjingsperioder, som gjerne varer i 3–4 år og kommer igjen med 10–13 års mellomrom, kan særlig liten frostmåler gjøre meget sterk skade på eple og kirsebær. Skaden kan bli spesielt stor på Vestlandet, hvor angrepet gjerne bygger seg opp i villskogen og etter hvert sprer seg til frukthagene, bl.a. ved vindspredning av larvene. Planteforsk, Plantevernet har utarbeidet prognosemetoder for angrep av frostmålere, slik at disse kan varsles på forhånd.

• skadedyr
• Planteforsk
• sommerfugler
• målere
• skadedyr
• biologisk bekjempelse
• integrert bekjempelse