fridykking – Store norske leksikon

Dykkestein og svamp fra Kalymnos, Norsk Dykkehistorisk Forening sin utstilling i Skålevik, Bergen

Av Johnny Jensen.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Fridykker under oppstigning

Fridykker under oppstigning

Av Kristian Sunde Tollaksen.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Fridykking er opphold under vann uten ekstra lufttilførsel. Metoden anvendes til undervannssvømming med dykkermaske, svømmeføtter, snorkel, blybelte med mer. Fridykking finnes også som konkurranseidrett (kalt «apnea») med ulike disipliner som går ut på å holde pusten lengst mulig under vann, forflytte seg lengst mulig under vann eller dykke dypest mulig på ett pust.

Faktaboks

Uttale: -daiviŋ
Etymologi: engelsk
Også kjent som: freediving, skindiving

Betegnelsen apnea stammer fra engelsk og betyr 'ikke puste'. Begrepet er kjent fra søvnmedisin hvor det forgrener seg ut i diagnoser som ikke nødvendigvis har noe med dykking å gjøre (se apné).

Folk flest er synes det blir ubehagelig å holde pusten lenger enn et minutt. Likevel kan man gjennom øvelser forbedre sine prestasjoner ved trening.

Farer ved fridykking

Fridykking med riktige forhåndsregler og gode meddykkere til stede innebærer lite risiko. Den største faren er om man bryter den gylne regel "ikke dykk alene". Skulle noe skje om man er alene, er oddsene dårlige. Mennesker er ganske tilpasset det våte element selv om det ikke alltid virker slik. Når vi holder pusten vil vi på et tidspunkt oppleve en fysiologisk refleks fra kroppen som gir oss bedre forutsetninger under vann. Dette kalles dykkerefleksen (engelsk: mammalian dive reflex). Da skjer en rekke endringer i kroppen som gjør at puls frekvensen reduseres, vi forbruker mindre oksygen og tåler trykket i omgivelsene bedre.Fridykking er ikke risikofritt. Når lungene kun er fylt med luft fra overflaten, vil denne luften bli komprimert når vanntrykket stiger. Økende vanntrykk mot brystkassen kombinert med at dykkeren er anspent, kan medføre trykkskader på luftveiene (barotraume). Trykkskader kan også forekomme i bihuler, ører og trommehinne ved at ved at dykkeren ikke utligner trykket i mellomøret. Trykk utligning kan også forhindres av slim som ved forkjølelse. Det er derfor en sentral del av fridykking at man lytter til på kroppen og utvikler ferdighetene gradvis mot dypere vann. Dette blir tydelig dersom man ser på profesjonelle fridykkere hvor treningen preges av høyt fokus på utligning, mobilitet, dybde tilpasning, ernæring, konsentrasjon og mental trening.

Likevel er det viktig å se i perspektiv at fridykking i Norge har få alvorlige ulykker sammenlignet med andre aktiviteter. Mange fridykkere er uenige i at fridykking er en ekstremsport siden fokuset på indre ro og sikre rammer er større enn i de aller fleste andre idretter.

Historikk

Fridykking har røtter tilbake til antikken (ca. 700 f.Kr. til ca. 500 e.Kr.). I gresk kultur kunne formålet med fridykking være å samle mat, svamper, perleøsters og koraller til utsmykning.

For å bringe fridykkeren raskt ned på dybden ble det i gresk tradisjon benyttet en dykkestein (skandalopetra) som dykkeren holdt fast i på nedstigningen. Marmorstein med runde kanter og et kors hugget inn kunne minne om en gravstein, men korset skulle gi dykkeren guddommelig beskyttelse i arbeidet. Et tau til overflaten sikret at steinen kom opp igjen av sjøen når dykket var over. Svamper er nevnt i både Platon (født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) og Homer (rundt år 800 f.Kr.) sine verker, og man må anta at fridykking var benyttet på deres tid for å skaffe dem. Den greske øya Kalymnos er kjent som senter for svampdykkingen gjennom historien. Den har også en mørk statistikk fra ca 1865 opp til 1910 da hjelmdykking (skafandro) var innført og opp mot 10 000 dykkere omkom av trykkfallsyke og 20 000 fikk varige skader for livet. Fordi svampen er en levende organisme som trives fra 30 meters dyp og nedover indikerer det dybden som fridykkerne arbeidet på før hjelmdykkerne kom på banen. Begge verdenskrigene stanset svampdykkingen midlertidig, og etter andre verdenskrig var denne aktiviteten nesten opphørt, mye som følge av overbeskatning. Koraller har også vært en viktig ressurs for fridykkerne så lenge den var tilgjengelig. Også her på grunn av overbeskatning finnes den helst på større dyp, helt ned til over 100 meter. Som fridykker er det svært krevende å nå dit.

Andre formål hvor fridykkere ble benyttet var ved berging av gjenstander, og da var det særlig i Middelhavet hvor mye skipstrafikk med frakt av gods har pågått. Flinke fridykkere ble benyttet til å ta opp gjenstander fra skipsvrak. Eierne bestemte hvilke gjenstander som skulle hentes og betalte dykkerne for arbeidet.

Fridykkere kunne også fra tidlige tider benyttes i militær aktivitet til å snike seg inn i fiendtlig område for etterretning og sabotasje.

Andre steder hvor fridykking har forekommet er sjøområdene rundt Japan hvor kvinnelige Ama-dykkere har samlet perler i 2000 år. Kystområdet rundt Persiagulfen er også kjent for tidig dykkervirksomhet av fridykkere, og mange borgere livnærte seg ved å utøve denne kunsten. Det er grunn til å tro at fridykking som rekreasjon og sport i stor grad har sitt utspring fra denne regionen.

Apnea

Trening- og konkurranserettet fridykking (apnea) har som hensikt å fokusere på trening, teknikk og bunntid. Apnea har lenge vært ansett som kun konkurranse, men i senere tid har apneatrening blitt en essensiell del av vann og dybdetilpasning for undervannsjegere, undervannsfotografer og de som ønsker å utøve fridykking under mer kontrollerte former.

Apnea splittes i dag opp i følgende kategorier, med tilhørende disipliner.

Statisk fridykking:

Dykkeren ligger i overflaten holder pusten lengst mulig med hodet under vann. Oftest er denne øvelsen en del av konkurranser i basseng.

Dynamisk fridykking:

Målet er å svømme lengst mulig horisontal distanse uten krav til dybde bortsett fra at hele kroppen må være under vann.

Dynamisk uten finner (DNF): Det dykkes lengst mulig uten svømmeføtter ved hjelp av noe som ligner på vanlig brystsvømming med modifiseringer.
Dynamisk med to finner (DYNB): Det dykkes lengst mulig med to svømmeføtter.
Dynamisk fri klasse (DYN): Det dykkes lengst mulig med monofinne, to finner eller uten finner. Oftest gjennomført med monofinne på grunn av dens effektive fremdrift i vann.

Konstant vekt

Målet er å dykke dypest mulig uten å endre ballast/vekting i løpet av dykket.

Konstant vekt uten finner (CNF): Det dykkes dypest mulig uten svømmeføtter.
Konstant vekt med finner (CWTB): Det dykkes dypest mulig med to svømmeføtter.
Konstant vekt fri klasse (CWT): Det dykkes dypest mulig med monofinne, to finner eller uten finner. Oftest gjennomført med monofinne.
Free immersion (FIM): Ligner de øvrige konstant vekt øvelsene, men man forflytter seg ved å dra seg opp og ned tauet med armene.

Tilleggsgrener

I tillegg tilstreber utøvere seg å slå mer frittstående rekorder i grener som ikke lenger er en del av de offisielle konkurransene.

Statisk med O₂: Utøveren holder pusten lengst mulig etter å ha pustet rent oksygen i forveien.
Variabel vekt: Utøver dykker for egen muskelkraft, men med variabel vekting. Det vil si at man for eksempel ved hjelp av blyvekt faller tungt nedover i vannet fra overflaten, men slipper blyet på bunnen av linen for en lettere tur mot overflaten. Denne teknikken er også hyppig brukt av dype undervannsjegere.
No-limits: Man følger en tungt vektet «kjelke» ned i dypet og ved oppnådd maks dybde utløses en løfteballong som tar dykkeren til overflaten. Denne disiplinen er per dags dato den dypeste grenen.

Konkurranse

I konkurranse stilles en rekke krav til dykkeren for å motta enten et hvitt, gult eller rødt kort:

Hvitt: Godkjent dykk uten innvendinger fra dommere. Godkjent overflateprotokoll; at utøveren utøver et utvalg tegn eller handlinger i en satt rekkefølge og innenfor en tidsfrist. Denne prosedyren varierer mellom organisasjonene AIDA og CMAS.

Gult: En eller flere feil eller tilfeller hvor dommerne er usikre på avgjørelsen sin. Kan føre til godkjent dykk, trekk i poeng eller rødt kort.

Rødt: Dykkeren er diskvalifisert. Dette kan være enten for grove feil, eventuelle besvimelser eller mangel på riktig overflateprotokoll, som situasjoner hvor luftveiene kommer under vann mens overflateprotokoll pågår og dykkeren skal holde seg flytende.

Tap av bevissthet

Fridykkere som under konkurranse presser seg ved å holde pusten utover sine grenser, vil kunne oppleve nedsatt bevissthet (BO: blackout) eller motorikk (LMC: loss of motor control). I slike tilfeller vil sikkerhetsdykkere gripe inn om nødvendig. Fridykkeren er da diskvalifisert fra dykket og må godkjennes av lege for å kunne være med på resten av arrangementet. Det er viktig at dykkeren lærer av hendelsen og bruker den til å forstå sine egen grenser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

17. februar 2014 skrev Svein Askheim

Det vanlige navnet på norsk er fridykking. På engelsk skindiving i ett ord.

17. februar 2014 svarte Georg Kjøll

Dette har du rett i! Jeg har forandret tittelen og lagt til skindiving og free-diving som alternative oppslagsord i teksten. Georg

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Dykking og undervannsutforskning

Johnny Jensen

Seniorkonsulent, Høgskulen på Vestlandet