foreningsfrihet

Internasjonalt er foreningsfriheten beskyttet av FNs menneskerettighetserklæring av 1948 (artikkel 20), Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) av 1951 (artikkel 11) og i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 1966 (artikkel 22). Innenfor arbeidslivet er foreningsfriheten også beskyttet blant annet av Den reviderte europeiske sosialpakt av 1996 (artikkel 5), samt av flere ILO-konvensjoner, herunder konvensjon nr. 87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten (1950).

I Norge var foreningsfriheten tidligere ikke grunnlovfestet, men prinsippet var likevel fullt ut anerkjent. Grunnlovfesting av foreningsfriheten skjedde først med grunnlovsrevisjonen 13. mai 2014. Da ble det tatt inn i Grunnloven § 101 første ledd en bestemmelse om at enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og politiske partier.

Foreningsfriheten beskytter som nevnt mer varige sammenslutninger, men det stilles ikke noe klart krav om varighet eller omfang. Friheten gjelder foreninger innenfor alle samfunnsområder (politikk, arbeidsliv, idrett, religion, kultur, og så videre), men har i praksis hatt særlig stor betydning internasjonalt ved å sikre retten til å danne eller melde seg inn i politiske partier samt å delta i fagforeninger i arbeidslivet. Rettigheten verner også friheten til ikke å delta i en forening. Dette er særlig relevant i arbeidsforhold, ved at det ikke kan oppstilles noen plikt om tilknytning til en fagforening.

Foreningsfriheten gjelder ikke ubegrenset. Grunnloven § 101 første ledd må leses i lys av Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikel 11, som tillater at det gripes inn i rettigheten hvis inngrepet har hjemmel i lov, har et legitimt formål, og er forholdsmessig. Dette ble uttrykkelig fastslått av Høyesterett i en plenumsdom 16. desember 2016 (HR-2016-2554-P, «Holship-dommen»).

I Norge har det flere ganger blitt vurdert om det skal innføres et generelt forbud mot visse foreninger, særlig mot rasistiske organisasjoner. Dette har blitt vurdert blant annet i lys av kritikk Norge har mottatt fra FNs rasediskrimineringskomité. Et slikt forbud er foreløpig ikke innført, og Norge har heller ikke generelle forbud mot bestemte typer organisasjoner. Straffeloven inneholder likevel forbud mot å inngå forbund med andre om å begå visse straffbare handlinger, og etter en lovendring i 2021 følger det av straffeprosessloven kapittel 17 c at en domstol kan forby en sammenslutning når deltakere i sammenslutningen har begått gjentatte lovbrudd mot noens liv, helse eller frihet, overtredelsene er egnet til å fremkalle frykt i befolkningen eller nærmiljøet for nye lovbrudd av samme art fra sammenslutningens deltakere, og et forbud er nødvendig for å forebygge alvorlig kriminalitet.

• forening
• forsamlingsfrihet
• menneskerettigheter
• Verdenserklæringen om menneskerettigheter

• FN.no: ILO-konvensjon nr. 87 om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten