Vanlige fraktfly kan ha store sidedører. Det finnes også sivile utgaver av militære transportfly og fly for spesialfrakt med lasteåpninger i nesen eller halen.
Store fraktfly omfatter blant andre Boeing 747, Boeing 767 og Airbus A340. Bildet viser et Boeing 747 fraktfly.
Flyfrakt er frakt av gods med fly, enten i egne lasterom i passasjerfly eller med egne fraktfly.
Flyfrakt ble tradisjonelt bare brukt for varer som hastet, men øker nå i takt med veksten i den globale handelen. Behovet for flyfrakt er økende som følge av veksten i netthandelen, og forventes å øke enda mer fremover.
Hovedflyplassen på Gardermoen er den dominerende flyplass for norsk flyfrakt både innenlands og til og fra utlandet.
Flyfrakt organiseres både av flyselskapene og av flyfraktspeditører som formidler ledig fraktkapasitet.
Flyselskapene satset tidlig på egne fraktfly ved siden av å bygge større lasterom i passasjerflyene. Fraktratene har siden slutten av 1960-tallet gradvis blitt mer markedsorienterte, blant annet med kvantumsrabatter, spesialpriser og andre lokketilbud. Fremføringstid bestemmer mye av prisen. Levering samme dag, levering neste dag eller en bestemt avtalt dag tilbys til ulike priser.
Ved store internasjonale flyplasser kommer store fraktfly med enorme varevolumer som splittes for videre transporter til endelig bestemmelsessted. Flyfraktterminaler mottar godset, foretar sortering og videre transport med fly, bil, tog eller skip.
Egne flypaller og containere har gjort det mulig å effektivisere denne virksomheten. Paller og containere benyttes i utstrakt grad som ledd i standardisering av lasteenhetene.
Fraktagentenes Forening, som bestod av flyfraktspeditører, ble etablert i 1967 som en del av daværende Norges Speditørforbund. Fraktagentenes organisering var et svar på at Luftfartsverket og SAS ville bygge et fraktbygg på den tidligere flyplassen på Fornebu. Det var også strid om avgifter, lagerleie og terminalhåndtering. Flyspeditørene ble en konkurrent til SAS.
Fra 1977 ble foreningens navn endret til Norske Flyspeditørers Forening (NFF). Det var betydelig konkurranse om flyfrakten etter hvert som volumene økte. Flygods AS, som var medlem i foreningen, ble i 1977 solgt til Linjegods AS, slik at Linjegods AS gikk inn som medlem i foreningen. I 1981 ble Flyspeditørenes Hus etablert som en del av SAS-terminalen på Fornebu. I dag er flyspeditørene i NFF en del av NHO Logistikk og Transport og har cirka 40 medlemsbedrifter.
Flyselskapene er organisert i Norsk Luftfart.
«Kjent avsender» er en status som tildeles virksomheter som utfører produksjon, montering eller pakking av flyfrakt.
Ordningen forenkler sikkerhetskontroll av gods som skal transporteres med fly.
Virksomheten som blir «kjent avsender» forplikter seg til å gjennomføre bestemte kontroller og utarbeide et sikkerhetsprogram etter bestemte regler. Alt personell må ha opplæring og bakgrunnssjekk for å få tilgang til gods som skal fraktes med fly. Virksomheten må ha én stedlig ansvarlig for sikkerhet. Vedkommende må også bestå bakgrunnssjekk med godkjent resultat og gjennomføre påkrevd opplæring. Virksomheten må i tillegg etablere egne sikkerhetstiltak for beskyttelse av flygods.
EU har opprettet en egen database for «kjent avsender». For å kunne opptre som kjent avsender må man være registrert i databasen. Kjent avsender registreres i databasen etter å ha blitt uavhengig godkjent og Luftfartstilsynet er overbevist om at alle krav er oppfylt. Godkjenningen er gyldig i fem år, men kan fornyes etter søknad og ny inspeksjon med tilfredsstillende resultat.
Utviklingen av store, langtrekkende transportfly under andre verdenskrig la grunnlaget for moderne flyfrakt, og mulighetene ble demonstrert blant annet gjennom luftbroen til Vest-Berlin i 1948–1949, da omtrent to millioner tonn forsyninger ble fløyet til den isolerte byen.
I midten av 1990-årene ble frakt medført i lasterommene på store, vanlige passasjerfly der deler av kabinen benyttes til frakt. Andre passasjerfly ble helt ombygd til fraktformål, eller i spesielle versjoner levert fra fabrikken for flyfrakt.
Det har også blitt utviklet sivile utgaver av militære transportfly, og fly for spesialfrakt med lasteåpninger i nesen eller halen.
Kommentarer (1)
skrev Einar Spurkeland
Det er nok behov for å bygge denne ut til en mer omfattende artikkel om flyfrakt i lys av endringer de senere årene og spesielt nå etter pandemien.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.