etasjeovn

Etasjeovn er en eldre type vedovn. Den er laget av støpejern, og ble bygd for å få en bedre varmeutnyttelse av brenselet.

De første etasjeovnene ble utviklet tidig på 1700-tallet. Brennkammeret ble plassert nederst slik at den varme avgassrøyken kunne strømme gjennom en serie «etasjer» før den ble ledet ut gjennom pipen. Hver etasje består av horisontale kamre (tiner) som hviler på to vertikale, bærende ledd (trommerter), vekselvis tette og hule, slik at røyken ledes i «S-form» oppover. Den lange veien gjennom «etasjene» la til rette for å trekke mer varme ut av røyken.

De fleste etasjeovnene ble produsert før 1940 og var gjerne svært dekorativt utformet. De hadde fra én til fire overetasjer, ofte i avtrappede størrelser. Hver etasje kunne være formet som en portal eller triumfbue. Riksantikvaren har derfor definert dem som «antikvariske ovner».

Etasjeovnene er ikke regnet som rentbrennende ovner, og oppfyller ikke kravet som norske myndigheter har fastsatt om partikkelutslipp. Deres antikvariske verdi har likevel åpnet for å gjøre unntak der reinstalling av gamle etasjeovner er nødvendig for å ta hensyn til interiøret i historiske eller verneverdige bygninger.