entreprenør (innovasjon)

Entreprenørenes funksjon er å drive frem kvalitative forandringer i økonomisk virksomhet, det vil si å sørge for at etablerte arbeidsmåter og tenkemåter forandres. Entreprenørene må kunne få til forandring også der disse strider mot etablerte normer. Selv om det vanligste er å fremheve gunstige økonomiske effekter av vellykket innovasjon, som nye lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser, vil innovasjonene som entreprenører driver frem også ha andre effekter; som å påvirke menneskers selvoppfatning og deres opplevelse av mening. Genteknologi er et eksempel på et område for innovasjon som har mye mer betydningsfulle virkninger enn de rent bedriftsøkonomiske. Entreprenørers funksjon er derfor noe mer og viktigere enn kun å være motorer for økonomisk vekst.

Noen entreprenører utfordrer både økonomiske og politiske interesser, og de må være i stand til å bygge allianser som gjør det mulig å overvinne motstand som disse interessene er i stand til å mobilisere. Det tilsier at entreprenører gjerne har spesielle personlige egenskaper som gjør dem i stand til å få etablert en innovativ virksomhet. For eksempel har relativt mange etablerere foreldre som er selvstendig næringsdrivende og har sånn sett har fått kompetanse og holdninger som bidrar ved en etablering med fra tidlig alder.

Entreprenører har også ofte utdanning og arbeidserfaring som er relevant for virksomheten de etablerer. Det kan være høyere utdanning, for eksempel ansatte og studenter som benytter forskningsresultater i en nyetablering. Også mange fagutdanninger gir grunnlag for nyetableringer. Videre har entreprenører relevant arbeidserfaring, ofte fra unge, innovative bedrifter i bransjer i tidlige livssykluser. Her kan det være markedsmuligheter for nye bedrifter og mulig å få oversikt over hele produksjonsprosessen. Det vil ofte være motsatt i store virksomheter i modne bransjer, som gjerne har høye inntredelsesbarriere for nye bedrifter.

Entreprenører starter svært ofte nye bedrifter der de bor og arbeider. Det gjør det mulig å dra nytte av eksisterende, personlige nettverk til mulige kunder, leverandører og finansieringskilder, og for noen å fortsette i et arbeid ved siden av etableringen. Men samtidig understreker det betydningen av de eksterne, ofte lokale, omgivelsene for å støtte opp under eller hemme en etableringsprosess.

Noen områder, og land, har relativt mange entreprenører. Slike områder med entreprenørskapsmiljøer har utviklet kulturelle forhold som oppmuntrer til å prøve seg med egen etablering. Områdene har også spesielle kjennetegn ved eksisterende næringsliv og innovasjonssystemer. Områdene har forholdsvis mange selvstendig næringsdrivende og mange små og unge bedrifter. Det gir rollemodeller for entreprenører og variert læring for ansatte som vil skape sin egen bedrift. Det gir grunnlag for ‘spinnoffs’, der ansatte tar med seg kompetanse, nettverk og i noen tilfeller forretningsideer til egen etablering.

Store byområder har ofte relativt mange entreprenører. I Norge har Oslo tradisjonelt hatt høyest nyetableringstakt (antall nye foretak ett år i forhold til alle foretak) ifølge Statistisk Sentralbyrå. Det kan forklares med at store byer gir gode muligheter for kobling av ulik kunnskap og ferdigheter som grunnlag for å skape helt nye kunnskap, her er mye tilgjengelige leverandører og tjenester, og et lokalt, variert og krevende marked. Videre har store byer en stor kunnskapsinfrastruktur, noe som bidrar til akademisk entreprenørskap (forskere som skaper nye bedrifter) og tilgang på risikokapital.

Betydningen av entreprenørskapsmiljøer viser en vriding av oppmerksomhet rettet mot egenskaper hos individuelle entreprenører til sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske forhold i omgivelsene som støtter eller hemmer entreprenørskapsprosesser. Det vises også i modellen om entreprenørielle økosystemer. Slike systemer omfatter en samling av sammenkoblede aktører og faktorer som støtter entreprenørskap og vekst i nye bedrifter i et lokalt område. Denne modellen legger vekt på at det er entreprenører som skaper og organiserer gode miljøer for etablering og vekst i unge bedrifter. Og det føyer seg inn i forståelsen av entreprenørskap som knyttet både til egenskaper hos den individuelle entreprenøren og entreprenørenes omgivelser.

• innovasjon
• gründer
• næringsliv

• Spilling, Olav R. (2006): Entreprenørskap på norsk. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget