elvedelfiner

Tre av elvedelfinenes familier (Platanistidae, Iniidae og Lipotidae) inneholder de eneste tre hvalartene som lever hele livet sitt i ferskvann. Den fjerde familien (Pontoporiidae) er en brakkvannsart. Hver av de fire familiene består av en slekt med en art.

• Platanistidae inneholder den indiske elvedelfinen Platanista gangetica. Den deles inn i to underarter: Gangesdelfin, også kalt susu (P. g. gangetica) fra elvesystemet Ganges-Bramaputra-Meghna i India, Bangladesh, Nepal, Sikkim og Bhutan og fra elver sørøst for munningen av Ganges. Indusdelfinen, også kjent som bhulan (P.g. minor), lever i elva Indus i Pakistan og India.
• Familien Iniidae inneholder amazonasdelfinen, også kjent under navnene boto og inia (Inia geoffrensis) som lever i Amazonas-området i Sør-Amerika. Basert på morfologiske forskjeller deles arten inn i tre underarter. I.g. humboldtiana holder til i elevesystemet Orinoco, mens I.g. geoffrensis forekommer i det meste av Amazonas og tilstøtende elver. Den tredje underarten (I.g. boliviensis) holder til i elvesystemet Rio Madeira i Bolivia.
• I familien Lipotidae fantes arten hvitflaggdelfin, også kalt asiadelfin og baiji (Lipotes vexillifer) som levde i de kinesiske elvene Yangtze og Qiantang. Arten ble imidlertid erklært funksjonelt utryddet i 2006 etter omfattende systematisk søk i alle de tradisjonelle leveområdene.
• Pontoporiidae inneholder platadelfinen (Pontoporia blainvillei), også kalt franciscana, som lever langs kysten og i elvemunninger i det sørøstlige Sør-Amerika.

I tillegg til disse fire artene er det to arter av delfinfamilien som har rene ferskvannsbestander: Irrawaddydelfinen (Orcaella brevirostris) i Burma, Kambodsja, Laos og Vietnam) og tucuxidelfinen (Sotalia fluvilatis) i elva Amazonas, Sør-Amerika. Også en art av finneløs nise (Neophocaena asiaeorientalis) har bestander som holder til i elver i Sørøst-Asia.

Elvedelfinene er opptil 2,5 meter lange tannhvaler hvor snuten er sterkt forlenget og forlemmene (sveivene) er relativt lange. De 7 halsvirvlene er ikke sammenvokste, og hodet har derfor stor bevegelighet. Øynene er små og synet noe begrenset hos alle elvedelfiner, antakelig fordi godt syn ikke har all verdens verdi for dyr som lever og navigerer i grumset vann. Hos ganges- og indusdelfinene er denne utviklingen gått så langt at dyrene helt mangler øyelinse slik at de er funksjonelt blinde sjøl om de mest sannsynlig kan oppfatte forskjell mellom lys og mørke. Hørselen er svært god, og ekkolokalisering er viktig for navigasjon.

Elvedelfinene, med unntak av den brakkvasslevende platadelfinen, lever hele livet i større elver, ofte mange mil fra elvemunningene. De er ikke jevnt fordelt i elvene, men ser ut til å foretrekke områder der elver møtes eller svinger, ved sandbanker eller på nedsiden av større øyer. I den delen av året da vassføringen er lav holder elvedelfinene seg i de dypere delene av elvene, med høy vassføring bruker de gjerne langt flere områder. Ingen av artene er spesielt sosiale og grupper på mer enn 10-15 dyr observeres sjelden. Føden består av fisk og krepsdyr.

Felles for alle elvedelfiner er at utbredelsesområdet er svært begrenset og ofte utsatt for fragmentering og habitatødeleggelse på grunn av vassdragsreguleringer, flomforebygging og forurensing. Fangst og bifangst kan også være en utfordring. Det bor mange mennesker langs de store elvene der disse dyrene har sine leveområder, og omforming av habitatene for å tjene menneskenes behov blir gjerne en trussel for elvedelfinene. Utryddelsen av arten baiji i Yangtseelva i den tett befolkede Yangtsedalen i Kina kan mest sannsynlig knyttes til slike forhold.

• tannhvaler
• amazonasdelfin