Elektrisk utladning er en prosess som består i at et elektrisk ladet legeme avgir sin ladning. Elektriske utladninger opptrer i for eksempel lynnedslag, når man får små elektriske støt i hverdagen, og de ligger bak produksjonen av kunstgjødsel som var grunnlaget for dannelsen av Norsk Hydro.
elektrisk utladning
Årsaker til elektrisk utladning
Elektriske utladninger opptrer når legemer med forskjellig elektrisk potensial forbindes med en metallisk leder, eller ved at det oppstår gjennomslag i det isolasjonsmaterialet som skiller legemene.
Ulike typer elektrisk utladning
Elektriske utladninger i form av lyn
Slike utladninger kan oppstå når et legeme får et overskudd av enten positiv eller negativ elektrisk ladning i et område. For eksempel kan ispartikler i store skyer separere positiv og negativ ladning. Det kan da opptre lyn mellom ulike deler av skyen eller mellom skyen og bakken. Lynene er svære gnister som skyldes hurtig elektrisk utlading.
Elektriske utladninger i dagliglivet
Vi kan også oppleve små elektriske utladninger i form av støt dersom vi for eksempel lar hånden gli langs et plastikkdekket gelender når vi går ned en trapp. Små elektriske utladninger som forårsaker en liten gnist og et lite støt, kan også opptre for eksempel når vi setter en nøkkel inn i låsen på en bildør.
Elektrisk utladning i katoderør
Elektrisk utladning gjennom en gass kan anta forskjellige former avhengig av gasstypen, trykket i gassen, den geometriske utforming av elektrodene, og spenningen mellom dem. Utladning gjennom gass med svært lavt trykk (vakuum) kan bare komme i stand hvis det sendes ut elektroner eller ioner fra overflaten av en av elektrodene. Se elektronemisjon.
Utnyttelse av elektriske utladninger i industrien
Større elektriske utladninger kan opptre i utstyr med høyspenning og kan forårsake lysbuer. Kristian Birkeland (1867–1917) innså at slike utladninger kan brukes til å produsere kunstgjødsel fra luft, noe som la grunnlaget for Norsk Hydro.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.