Elastan er mye brukt i treningstøy og andre svært elastiske tekstiler.
Elastan er en svært elastisk syntetisk, kunstig tekstilfiber. Elastan er laget av polyuretan og brukes oftest i blanding med andre syntetiske fibre eller naturfibre. Det utvider seg mye og går tilbake til sin opprinnelige størrelse og brukes derfor for å gi produktet mer elastisitet.
EL/EA
Elastan er svært elastisk og kan strekkes seks–sju ganger egen lengde. Fiberen er følsom for lys og varme. Den tilsettes i plagg av andre fibre for å øke elastisiteten. Fordi plagg må behandles med hensyn til det materialet som tåler minst, bidrar elastanen til at plaggene må behandles mer forsiktig. Plagg med elastan bør ikke vaskes på temperaturer over 30–40 grader, ikke tørkes i tørketrommel, og den tåler ikke dampstrykejern eller blekemidler.
Elastan ble oppfunnet av kjemikeren Joseph Shivers for DuPont i 1959. Tidligere var det gummi som ble brukt for å gjøre tekstiler elastiske. Elastan fikk stor betydning for hvordan klær ser ut, deres passform og levetid.
Fiberen er sterkere enn gummi og tåler en del påkjenninger bedre, som for eksempel fett, svette, klorvann eller saltvann. Dette gjør elastan bedre egnet enn gummi i klær, ikke minst i klær for bading og trening. Elastan kan spinnes mye tynnere enn det gummi kunne. Mens gummi ble brukt som en løs og dermed utskiftbar strikk, blandes elastan inn i andre fibre. Om den brukes som elastiske bånd, syes den fast på plagget. Dette gjør at plaggets holdbarhet reduseres til levetiden på elastanen. Elastan omtales ofte med merkevarenavnene Spandex i USA, andre steder som Lycra, elaspan og dorlastan, eller med den effekten fiberen gir, som «stretch», for eksempel når den er brukt i jeans.
Viktigst er bruken av elastan i plagg der elastisitet er spesielt viktig, slik som strømper, bh-er, støtteplagg, korsetter og badetøy. I økende grad blandes den også inn i plagg for å øke elastisiteten og bedre passformen i alminnelige plagg som T-skjorter og jeans. Det blandes også inn elastan for å dekke over at naturfiber har dårlig kvalitet og elastisitet. Det brukes ofte små mengder elastan, for eksempel fem prosent, i strikkede plagg, undertøy, topper, gensere, sportstøy med mer. Fiberen kan også brukes i dresser, jakker og bukser. Hensikten er alltid å gjøre plaggene mer elastiske og ikke minst bidra til at de gjenvinner sin form etter bruk. Bruken av elastan er økende.
Et vesentlig miljøproblem med elastan er at det reduserer levetiden på plagg som fiberen brukes i. Når elastan blandes med sterkere fibre eller brukes for å dekke over naturmaterialer av dårlig kvalitet, bidrar den til unødvendig reduksjon av produktenes tekniske levetid. En slik reduksjon kan i noen tilfeller oppveies gjennom at produktene blir mer fleksible i forhold til størrelse og passform, og at de dermed får en lenger sosial levetid. Bruken av en liten andel elastan i hverdagsplagg som lett utsettes for tørking i tørketrommel, forkorter levetiden ytterligere.
Som alle andre syntetiske tekstilfiber bidrar også elastan til spredning av mikroplast. I plagg av sterkere fibre er det ofte mulig å se hvordan elastanfibrene forlater plagget i form av små «mark».
Produksjonen av elastan er problematisk fordi den vanligste produksjonsmetoden bruker DMAC som løsemiddel, og dette middelet er på kandidatlisten til REACH.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.