Dysprosium er et grunnstoff som er et sølvglinsende metall og så mykt at det enkelt kan skjæres med kniv. Det har atomnummer 66, atomsymbol Dy og tilhører lantanoidene.
Dysprosium smelter ved 1412 °C og absorberer nøytroner lett. Ved temperaturer under −168 °C er det ferromagnetisk, og ved meget lave temperaturer supraledende. Dysprosium oksiderer kun meget sakte i luft ved romtemperatur og er lett løselig i mineralsyrer.
Dysprosium er sjeldent i naturen. Det finnes i mineraler sammen med andre lantanoider som monazitt og bastnäsitt.
Dysprosium skilles ut ved ionebytter- eller ekstraksjonsmetoder. Rent metall fås ved reduksjon av trifluoridet med alkalimetaller eller jordalkalimetaller, som for eksempel kalsium. Dysprosium dannes også som fisjonsprodukt i kjernereaktorer.
Dysprosium har få anvendelsesområder. Det høye smeltepunktet og evnen til å absorbere nøytroner gjør at det har vært brukt som legeringsmetall i deler til kjernekraftverk. Metallet benyttes noe innen laserteknikk og som katalysator i petrokjemisk industri.
Metallisk dysprosium og dysprosiumforbindelser har ingen nevneverdige skadevirkninger.
Dysprosium ble oppdaget i 1886 av Paul-Émile Lecoq de Boisbaudran i Paris da han analyserte et mineral fra Ytterby utenfor Stockholm. Han klarte imidlertid ikke å isolere metallet, som opptrådte sammen med holmium og andre lantanoider. Det nye grunnstoffet fikk derfor navnet dysprosium, som kommer fra gresk dyspros-, møysommelig, vanskelig, fordi det var så vanskelig å isolere. I 1906 fremstilte franskmannen Georges Urbain relativt rent dysprosium for første gang.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.