Dakotahøvdingen Red Cloud, kledd i lærvams med perlebroderier.
Dakota er et folk som holder til på det nordlige slettelandet i USA. Dakota omfatter tre hovedgrupper: santee, yankton og teton (assiniboine oppfattes som en atskilt politisk enhet), som igjen er delt opp i mindre stammer. I alt anerkjennes sju grupper eller «rådsildsteder». Dakota har gitt navn til to delstater (Nord-Dakota og Sør-Dakota).
dəkoutə
I språklig henseende tilhører dakota sioux-familien innen makro-sioux phylum, og navnet sioux blir ofte brukt om dakotaene, som er den største gruppen innenfor denne enheten.
Navnet dakota, som betyr allierte, er hentet fra den østlige santee-dialekten; andre former er nakota og lakota.
Dakotaene holdt først til omkring Mississippi i det sørlige Minnesota og nordvestlige Wisconsin samt deler av Iowa. Herfra ble de drevet vestover og ut på slettelandet, først av ojibwaene, senere av hvite nybyggere, gullsøkere og eventyrere.
De livnærte seg som bisonjegere og tok opp et nomadisk levesett som ble karakteristisk for urbefolkningen på slettelandet. I likhet med andre kulturer i området ble de fremragende ryttere.
Sammen med cheyennene og arapahoene reiste dakotaene seg mot de hvite inntrengerne etter at også det hellige Black Hills-området ble truet av gullsøkere og jernbanebyggere. Etter mange trefninger klarte de tre nasjonene med forente krefter å slå general George A. Custer ved Little Bighorn i 1876. Men allerede i 1862 hadde santee-dakotaene i øst, under trykket av sult og forbitret over brutte løfter, gjort opprør. Det endte med en blodig strid som høvdingen Little Crow, meget mot sin vilje, måtte føre mot nybyggerne og de amerikanske troppene som ble satt inn. Først i 1890 var dakotaenes motstand definitivt brutt. Under uroen omkring Ghost Dance-bevegelsen ble først Sitting Bull drept, og like etter ble Big Foot og hans flokk massakrert ved Wounded Knee.
Til tross for nedslaktingen og livet i reservat, har dakotaene klart å overleve. Folketellingen i 1990 viste i alt 103 255 medlemmer av gruppene som går under navnet sioux (dakota, lakota, yankton og yanktonai), hvorav de fleste bor i reservater i North Dakota, South Dakota, Montana, Nebraska og Minnesota.
En del er beskjeftiget i håndverksproduksjon og småindustri, og på enkelte reservater er det blitt åpnet spillekasinoer og bingohaller. At viljen til selvbestemmelse lever, viser den politiske aktiviteten som har funnet sted også i nyere tid. Wounded Knee-reisningen initiert av medlemmer av American Indian Movement i 1973 og konflikten i Standing Rock om etablering av en oljerørledning («Dakota Access Pipeline») i 2016 er gode eksempler.
Kommentarer (1)
skrev Odd Bergstøl
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.