Bumerke er et kjennetegn og eiermerke som fra gammel tid og til begynnelsen av 1900-tallet ble anbrakt på hus, redskaper, bruksting og dyr (femerker), både i Norge og i andre land.
Bumerket var personlig, men kunne også følge en gård eller en slekt gjennom noen generasjoner, og da oftest med stadig nye småendringer i merkets utseende. Bumerkene er dannet av enkle streker uten faste farger. Bumerker kan bestå av runer, bokstaver, tall, internasjonale figurer som kors og stjerner, konturene til enkle geometriske figurer eller redskaper og lignende. Bumerker ble også brukt som underskrift av folk som ikke kunne skrive.
Ofte ble bumerket satt inn i eierens segl sammen med dennes forbokstaver og i en skjoldformet innramming, men slike bumerker er ikke heraldikk. Ordet bumerke har forekommet som betegnelse på ikke-adelige personers og slekters våpenskjold, men dette er ikke vanlig språkbruk i dag.
Bumerker fra middelalderen i Norge kjennes fra boken Norske Sigiller fra middelalderen. Det er utgitt bøker om bumerker fra flere deler av Norge, blant annet Hardanger og Sunnmøre. Et stort antall bumerker på dokumenter er gjengitt iboken Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610.
Kommentarer (2)
skrev Hans Cappelen
skrev Marte Ericsson Ryste
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.