bulvan

Begrepet er ofte brukt om kunstige rovfugler som utløser aggressivitet hos den arten man jakter på (for eksempel hubro-bulvan ved jakt på kråker). Bulvanen trenger altså ikke alltid å etterlikne den arten man ønsker å lokke inn.

Av og til blir bulvan også brukt om kunstige fugler som er ment å lokke til seg fugler av samme art. Et eksempel er orrfuglbulvan ved jakt på orrfugl. Bulvaner av orrhaner i avslappet positur kan settes opp i bjørketrær for å lokke andre haner til å slå seg ned der.

Bulvaner er kanskje mest kjent fra jakt på gjess og ender, hvor bruk av lokkefugler har en lang tradisjon. Se gåsejakt og andejakt.

Duebulvaner plasseres i forhold til hverandre og til vinden, slik at de etterlikner en dueflokk på matsøk. Bulvanene kan under duejakt suppleres med nyskutte duer som arrangeres slik at de ser ut som beitende fugl. Se ringduejakt.

Bulvan av rådyr i full størrelse er med hell brukt under bukkejakt, gjerne sammen med lokkefløyte. Territoriehaveren blir provosert av å se en annen bukk på sitt land. En bukkesilhuett kan lages i full rådyrstørrelse i finér, og males i riktige farger.

• jakt
• lokkefugl

• Unsgård, John Henning og Frøstrup, Johan Christian (2007). Norsk jaktleksikon. Arendal: Friluftsforlaget