bukse

Bukser skal ha oppstått som plagg hos rytternomadene i det indre Asia, og bruken spredte seg vestover. Germanerne lærte å bruke bukser ved kontakt med østlige folkeslag, i likhet med gallere, dakere og andre. Gjennom samkvem med folk fra øst og nord kom romerske soldater til å anvende bukser. I den nordiske mannsdrakten kjennes bukser i alle fall fra den senere delen av romersk jernalder (200–300-tallet evt.). Danske og nordtyske funn viser at buksene var lange, ganske trange, og at de ofte endte i strømpeføtter. Lange bukser hørte også til den nordiske mannsdrakten i vikingtiden og tidlig middelalder, båret under en knekort kjortel.

På 1100-tallet kom lange, bysantinsk-inspirerte mannsdrakter på moten i Mellom-Europa, og etter hvert også i Norden, og til disse ble det ikke brukt bukser. Vanlige folk som ikke fulgte motens skiftninger, fortsatte å bære lange bukser. I annen halvdel av 1300-tallet ble mannsdrakten igjen kort, til dels meget kort, og lange, trange bukser med eller uten føtter kom tilbake. På 1500-tallet spilte buksene en viktig rolle i mannsdrakten. De kunne ha ulike lengder, fra knelangt til lårkort, ofte med ballong- eller tønneformet vidde, og kunne være splittet opp eller sydd av tøyremser som lot fôret komme til syne.

1600-tallets bukser var også av ulike typer, dels forholdsvis trange, dels så vide at de så ut som skjørt. Lengder til nedenfor kneet var vanlig. Knebukser var 1700-tallets motebukse, de var ganske trange, mot slutten av århundret meget trange. Sjøfolk og enkelte arbeidsfolk gikk i lange bukser. Under den franske revolusjonen ble langbuksene et symbol på revolusjonært sinnelag, og fra omkring 1820 var langbuksene blitt nesten enerådende innen mannsmoten. Skarp press langs hvert bukseben foran og bak kom på moten rundt 1900.

I andre halvdel av 1800-tallet lanserte draktreformbevegelsene i Europa og Amerika ulike buksetyper for kvinner, oftest i kombinasjon med skjørt, men ytterst få tok dem i bruk (se reformdrakt og bloomerdrakt). Fra 1890-årene av ble bukser langsomt mer vanlig til sportsbruk for kvinner, for eksempel som sykkel- og rideantrekk. I 1911 lanserte flere motehus i Paris bukseskjørt, men det var først i 1920- og 1930-årene at bukser for kvinner ble akseptert som en del av motedrakten, og som fritidsantrekk.

Jeans ble et moteplagg for ungdom på midten av 1950-tallet. Buksene ble blant annet popularisert gjennom filmer som Rebel Without a Cause med James Dean og ble symbol på ungdomsopprør. Filmstjerner som Marilyn Monroe og Audrey Hepburn brukte begge jeans og alminneliggjorde plagget blant jenter. Fremdeles var det mer uvanlig at voksne damer brukte bukser annet enn til sportslige aktiviteter, og finere restauranter hadde forbud mot å slippe inn damer iført benklær. I 1960- og 1970-årene kom bukser inn i motebildet for fullt, ikke bare til hverdags-, men også til selskapsbruk. I denne tiden kom slengbuksene, og den androgyne klesstilen gjorde sitt inntog, inspirert av rockestjerner som blant annet David Bowie.

1980-tallets mote var videre og mer overdådig med store skulderputer, brede belter og bukser som hadde mer vidde i lårene og smalnet nedover i leggene, en såkalt gulrotfasong.

I tiårene etter dette har moten svingt stadig raskere, og det er vanskelig å peke på buksemodeller som er typiske for de ulike periodene. Men for kvinner har bukser overtatt som jobbantrekk i mange bransjer, og på 1990-tallet måtte McDonalds i Norge oppheve påbudet om at kvinnelege ansatte skulle bruke skjørt. Chinos, som i dag er en vanlig buksemodell for både kvinner og menn, kom opprinnelig fra India hvor det under det britiske imperiet ble lansert som et alternativ til soldatenes ullbukser. Plagget går også under navnet khakibukser på grunn av den opprinnelige fargen.

Jeansen har kommet i utallige varianter siden 1950-tallet. De originale jeansene var i ren bomull, men i dag er mange jeans i en blanding av bomull og elastan, som gjør plaggene mer elastiske.

Ordet bukse brukes også om strømpebukser, selv om disse har en fot. Videre brukes underbukse om det plagget tidligere generasjoner omtalte som indre benklær. I dag dekker disse kun underkropp, ikke øvre del av beina, men ordene bukse og truse brukes om hverandre.