bregner

Det som synes av bregnene, er bladet som vokser opp fra en jordstengel. Bregnene er dermed fullt evolverte karplanter med røtter, jordstengel og blad. Noen tropiske arter (trebregner) har overjordsstengel som kan bli ti meter høy. I knoppstadiet er bladene spiralformet innrullet.

Bregner formerer seg med sporer som dannes i sporehus (sporangier). Hos de fleste bregner sitter sporehusene sammen i sporehoper (sori) på undersiden eller i kanten av bladene. Sporehopene er ofte dekket av en hinne, sløret (inducium), som kan ha ulik utforming, og som kan være hjelpsomt som skillekarakter mellom ulike slekter og arter av bregner.

Av de fjorten norske familiene har alle unntatt én homospori, det vil si at alle sporene er like store. Den siste familien, trådbregnefamilien, har heterospori, som betyr at det er to typer sporer, storsporer og småsporer. Heterospori kan ses på som et avleda trekk fordi storsporene (megasporer) kan sies å tilsvare hunnlig funksjon og småsporene (mikrosporene) tilsvarer hannlig funksjon, slik det er hos frøplantene, som har utviklet seg senere. Heterospori finnes også hos andre karsporeplanter, som for eksempel dvergjamnefamilien og brasmegrasfamilien.

Når sporene gror, danner de en forkim (prothallium) som representerer bregnens kjønnede generasjon. Forkimen er liten og uanselig, den består oftest av et grønt blad som sjelden blir bredere enn én centimeter. På forkimen vokser det frem hannlige og hunnlige formeringsorganer (antheridier og arkegonier). Etter befruktningen vokser eggcellen ut av arkegoniet til en ny bregneplante.

Bregner er avhengig av fuktighet for formering, fordi spermiene fra antheridiene trenger vann for å bevege seg til eggcella i arkegoniet.

• Hengeving er vanlig i skogen i hele landet, på fjellet til over 1500 meter over havet.
• Bjønnkam vokser i skog og lyngmark, vanlig nord til Kvænangen, men mangler i den nordlige delen av Østlandet.
• Grønnburkne trives best på kalkrike bergarter, mange steder i hele landet.
• Taggbregne er vanlig i berg og mellom steiner på kalkgrunn.
• Raggtelg vokser på tørre steder langs kysten fra Aust-Agder til Trøndelag.
• Sisselrot vokser på berg og steiner og stundom på gamle trestammer, og er vanlig gjennom hele Norge, på fjellet opp til 1200 meter over havet.
• Hjortetunge vokser bare på noen få steder fra Kristiansand til Sunnfjord. En sårbar art som er fredet i Norge.
• Einstape er nokså vanlig i skog og på udyrket mark på Øst- og Vestlandet og i Trøndelag, sjeldnere i Nordland og i Troms til Balsfjord.
• Ormetelg er vanlig på steinete steder over hele landet, på fjellet til et stykke over tregrensen.

Som stueplanter produseres i Norge nesten bare fjærsverdbregne, Nephrolepis exaltata, med mange sorter. De formeres mest som mikrokulturer, hvor man tar planteceller fra utløperne. Plantene kan også deles. Det produseres også noe Adiantum (vanligste art kileadiantum). Ellers blir mange andre bregneslekter brukt som potteplanter i Norge, men de importeres.

Bregneforgiftning kan forekomme hos hest, ku og sau. Bregnearten einstape inneholder enzymet tiaminase, som hos hest bryter ned tiamin (et B-vitamin), som er helt nødvendig for blant annet normal hjernefunksjon.

• Les mer om bregneforgiftning.

Fossile bregner kjennes i stort antall fra alle geologiske systemer tilbake til slutten av devontiden for 370 millioner år siden, og treformete har vært vanligere enn nå. Bregnene har også tidligere spilt omtrent samme rolle i Jordens vegetasjon som nå. De eldste kjente fossile bregnene viser bygningstrekk som tyder på at de har utviklet seg fra psilofytter. Frøbregner, der bladene i mange tilfeller har samme ytre form som bladene hos virkelige bregner, er ikke i nær slekt med disse.

Bregnegruppas indre oppdeling og gruppas plassering blant de andre karsporeplantene har vært og er delvis fortsatt, omdiskutert. I et nyere forslag til inndeling utgjør bregnene en underklasse blant karsporeplantene. De tropiske karsporeplantene i Marattidiidae ligner ganske mye i vekstform på bregnene, men de regnes som en egen underklasse og er dermed ikke veldig nært beslekta med bregnene i Polypodiidae.

Karsporeplantene er fullt utviklede karplanter som formerer seg med sporer. Andre grupper eller evolusjonslinjer av karsporeplanter er kråkefotplanter og sneller. Bregnene grupperes videre i sju ordener, fem av dem med norske arter.

• Kongsbregneordenen – 18 arter, én global familie med én art i Norge.
• Hinnebregneordenen – over 400 arter, én global familien med én art i Norge.
• Gaffelbregneordenen (Gleicheniales) – om lag 170 arter i tropene.
• Kambregneordenen (Schizaeales) – om lag 190 arter i tropene.
• Vannbregneordenen – én art i Norge, rundt 80 arter i to familier, vidt utbredt.
• Trebregneordenen – drøyt 700 arter i tropiske strøk, mange treforma bregner.
• Sisselrotordenen – 8 700 arter over hele jorda, fjorten familier og 40 arter i Norge.

• karsporeplanter
• planter

• Elven, Reidar; Bjorå, Charlotte Sletten; Fremstad, Eli; Hegre, Hanne; Solstad, Heidi (2022): Norsk flora, 8. utgåva. Oslo: Samlaget.
• PPG I. (2016). A community‐derived classification for extant lycophytes and ferns. Journal of systematics and evolution, 54 (6), 563–603.
• Bjorå, C.S.; Alm, T.; Bødker, K.H.; Nygård, M.Ø, Scheen, A.-C.; Smedmark, J.E.E. & Westergaard, K.B. 2024. Norske navn på alle karplantefamilier og -ordener. Blyttia, 82, 83-116.