brann- og eksplosjonsvernloven

Brann- og eksplosjonsvernloven er en norsk lov som skal verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann, eksplosjon, ulykker med farlig stoff og gods, samt uønskede tilsiktede hendelser. Loven pålegger enhver fysisk person, eiere av ulike byggverk og materielle verdier, arrangører av arrangementer og kommuner å vise alminnelig aktsomhet og opptre på en slik måte at brann, eksplosjon og annen ulykke forebygges. Loven har regler om kommunens plikt til å etablere og drifte et brannvesen og regler om brannvesenets organisering og oppgaver. Loven har også regler om virksomheter som håndterer eksplosjonsfarlig stoff.

Brann- og eksplosjonsvernloven trådte i kraft i 2002, og avløste lov om brannvern m.v. fra 1987, lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk fra 1971, og lov om eksplosive varer fra 1974. Disse tre lovene ble slått sammen i en ny lov om brann- og eksplosjonsvern fordi de tre lovene regulerte krav om tillatelser og sikringstiltak basert på mengden av brannfarlige eller eksplosive varer som ble håndtert i en virksomhet. Lovene hadde ikke klare regler for en risikobasert tilnærming til brann- og eksplosjonsproblematikken, noe som begrenset mulighetene til å prioritere innsats på uregulerte områder. Brannvernlovens bestemmelser kunne settes ut av kraft i krig, mens brannvesenets virksomhet da skulle reguleres gjennom sivilforsvarslovgivningen, noe som ble ansett som uheldig. På bakgrunn av svakheter og begrensinger i gjeldene regelverk ble det ved kongelig resolusjon av 28. juni 1996 opprettet et utvalg for å revidere lov om brannvern, lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk, samt lov om eksplosive varer. Arbeidet med revisjon av disse tre lovene resulterte i en ny lov om brann- og eksplosjonsvernloven som trådte i kraft 1. juli 2022.