Boforhold beskriver hvordan folk bor og hvordan de opplever sin bosituasjon. Boforhold inkluderer både selve boligen og nærmiljøet. Data beskriver i hovedsak objektive forhold, som boligtype og antall personer per rom, men også subjektive oppfatninger, som opplevelsen støy.
boforhold
Krav og anbefalinger
Andel av husholdninger som har lang avstand til servicetilbud og andre nærmiljøfaktorer.
Utforming av boliger har endret seg opp gjennom historien. Boforholdene over tid er studert og offentliggjort i forskningsrapporter, offentlige utredninger og annen faglitteratur. Samtidig har både det offentlige, fagpersoner og lekfolk gitt uttrykk for om boforholdene skal anses som tilfredsstillende eller ikke, og kommet med anbefalinger om hvordan boforholdene bør være. Sentralt i dette arbeidet var og er Husbanken, Norges Byggforskningsinstitutt, senere SINTEF Byggforsk, og By- og regionforskningsinstituttet NIBR.
Lover og forskrifter uttrykker i hovedsak en minimumsstandard, mens økonomi, ressurser og preferanser bestemme hva slags boforhold beboerne anser som tilfredsstillende.
Boforholdene i Norge
Siden 1973 har SSB gjennomført årlige Levekårsundersøkelser, der boforhold utgjør en viktig del.
Trangboddhet
Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) regnes husholdninger som trangbodd dersom antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom. En bolig regnes også som trangbodd dersom boligen er mindre enn 25 kvadratmeter per person. Over tid har det vært et klart fall i trangboddhet. I Levekårsundersøkelsen 1980 bodde 16 prosent av husholdninger i hele landet trangt. Trangboddandelen hadde falt til syv prosent i 2003, og har holdt seg stabilt på det nivået.
Dagslys
I Levekårsundersøkelsen 2020 rapporterte fire prosent av husholdningene at det var for lite dagslys i boligen deres. Syv prosent av lavinntektshusholdninger mente de fikk for lite dagslys.
Fukt og råte
I 2020 rapporterte seks prosent av husholdningene problemer med fukt og råte, mens ti prosent av lavinntektshusholdninger rapporterte det samme.
Støy og luftforurensning
Tall fra Levekårsundersøkelsen 2018 viser at 12 prosent av husholdningene opplevde støy utenfra når de oppholdt seg inne i boligen. Dette omfatter både støy fra gate, naboer og annen støy utenfra.
Historikk
Teolog og samfunnsforsker Eilert Sundt (1817–1875) foretok omfattende undersøkelser av boforholdene i Norge. Folke- og boligtellingene i Norge (SSB) er det statistiske materialet som har gitt viktig oversikt over boforholdene i Norge. De er gjennomført siden 1789. Tellingen er også den eneste som frem til i dag prøver å differensiere boligforholdene mellom de ulike klassene.
Oslo Byes Vels boligundersøkelse
Oslo Byes Vel gjennomførte en større boligundersøkelse i Oslo i årene 1942–1943. Den fikk stor betydning for hva som ble bygget under gjenreisingen og flere tiår fremover. Boligundersøkelsen bidro til at Norge satset på tre rom og kjøkken på 70 m2 for familier med barn, til forskjell fra Danmark og Sverige som fortsatte å bygge torommere for arbeiderklassefamilier enda flere år framover.
Husbanken
Husbanken ble opprettet i 1946 og stilte helt fra starten av krav til både kostnader og kvalitet. På 1970-tallet finansierte Husbanken om lag 75 prosent av boligene som ble bygge i Norge og definerte i stor grad boforholdene i Norge. Utover på 1980-tallet ble Husbankens rolle redusert og mistet sin innflytelse på hva og hvordan det bygges. Per 2023 finansierer Husbanken rundt ti prosent av nybyggingen.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Bolig
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.