blankoskjøte

Blankoskjøte er et skjøte hvor noen felter står åpne for senere utfylling og tinglysing. Det vanligste er at selger underskriver skjøtet og overlater til kjøper å fylle ut resten når kjøper har bestemt seg for hvem som skal bli den permanente kjøperen og hjemmelshaveren til eiendommen.

Ønsket om å spare dokumentavgift, som utgjør 2,5 prosent av kjøpesummen, er antagelig den vanligste grunnen til bruken av blankoskjøtet. Det kan være flere omstendigheter som gjør valget av blankoskjøte rasjonelt. Den vanligste situasjonen er at kjøperen skal selge eiendommen videre, eller at hen skal utvikle eiendommen før videresalg.

Når en eiendom selges, skjer det normalt gjennom en kjøpsavtale mellom partene, og selger utsteder et skjøte. Skjøtet er en erklæring om eiendomsoverføringen som partene har blitt enige om, og ved å registrere dokumentet i grunnboka som føres av Kartverket, får den nye eieren rettsvern mot selgerens kreditorer og er beskyttet mot at eiendommen selges på nytt til en godtroende tredjemann. Når et blankoskjøte brukes, så skjer det en gyldig eiendomsoverføring mellom kjøper og selger, men kjøperen har normalt ikke en plan om å sitte med eiendommen særlig lenge. Hen har kanskje planlagt et videresalg eller en oppdeling av eiendommen som ville gjøre en formell overføring til hen til et fordyrende og unødvendig mellomledd.

Bruk av blankoskjøte kan derfor i ytterste konsekvens føre til at eierskapet til den nye eieren som sitter med blankoskjøte, går tapt. For selgeren betyr det at hen er registrert som eier som følge av å være oppført som hjemmelshaver, og hen er derfor adressat for krav og ytre sett ansvarlig for eiendommen. Hen vil da være avhengig av at den nye blankoskjøteeieren dekker de løpende utgiftene som påløper, og følger opp andre krav og plikter som eiendomsretten fører med seg.