Fra slutten av 1800-tallet ble det vanlig i Vesten å holde en markering i synagogens menighetshus eller i hjemmet, vanligvis første sabbat etter fødselsdagen. I dag lar noen ortodokse menigheter jenta fremføre eller utlegge ukens tekst i forbindelse med selve gudstjenesten. Andre steder, blant annet i Det Mosaiske Trossamfund i Norge, skjer dette i forbindelse med sammenkomsten i menighetshuset etter gudstjenesten.
I Norge og flere andre steder holdes det også en seremoni for menighetens jenter i 15-årsalderen. Før denne anledningen får de en grundig undervisning i jødiske tradisjoner og jødisk religiøs lov, halakha, med størst vekt på de religiøse pliktene som er pålagt kvinner. Denne seremonien kalles bat hajil.
I de nyere retninger innen jødedom (konservativ, reform og rekonstruksjonistisk) kan også kvinner delta i gudstjenestens ritualer, og de feirer derfor også sin myndighetsdag i synagogen på lik linje med guttene. Hvordan denne feiringen foregår varierer både mellom de ulike retningene og fra sted til sted.
Innenfor reformjødedommen feires denne gamle overgangsriten oftest i forbindelse med høytiden, shavuot, som ifølge jødisk tradisjon er dagen da Moses mottok Toraen. I de senere år, med økende fokusering på kjønn og identitet, har reformjødedommen også funnet det viktig å finne passende kjønnsnøytrale betegnelser. Et alternativ er bet mitzva (som inkluderer både ben og bat) og B.mitzva.
Humanistisk, ikke-religiøs jødedom, ser på dette som en pubertetsrite, og regner ikke ungdommene som voksne ved 13 årsalderen. Ritualet kan derfor også foregå når ungdommen er noen år eldre. Undervisningen fokuserer ikke først og fremst på formidling av religøs lov, men på det jødske folkets historie og tradisjoner, samt ungdommenes økende ansvarlighet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.