Barkklær, ofte kalt tapa etter et begrep fra Polynesia, er klær laget av innerbarken på visse trær. Disse klærne har hatt stor utbredelse mange steder i verden. De forekom i områder der veveteknikk ikke var kjent eller det ikke fantes fibre som egnet seg for spinning og veving; unntak fra dette er Japan og Malaysia hvor både vevde klær og klær av bark har vært i bruk.
barkklær
Barkklær. Preparering av barktøy hos efe-folket i Kongo (Zaïre). Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Fremgangsmåte
Barken fjernes fra treet, og legges gjerne i bløt før den bankes ut med et hardt redskap. Stykker av barken kan deretter brukes som de er eller limes eller sys sammen. Det er vanlig å gi klærne en rik kunstnerisk utsmykning. I fuktig klima er slike klær myke og føyelige.
Utbredelse
Barkklær er kjent fra deler av Sør-Amerika, Afrika, Madagaskar, Malaysia, Øst-Asia, Ny-Guinea og hele Stillehavsområdet. Tøy av bark ble ikke bare brukt til klesdrakt og soveunderlag, men utgjorde ofte et viktig element i ritualiserte byttehandlinger.
I dag brukes barkklær primært ved høytidelige anledninger, men befolkningen kler seg til daglig i industrielt fremstilte klær. Tekstiler av bark brukes også i innredning, blant annet til sengetepper og for å skille av rom i hjemmet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.