Balata er inntørket melkesaft (lateks) fra visse tropiske trær, særlig artene Manilkara bidentata og Mimusops balata. Balata er et hardt materiale som har vært mye brukt i blant annet drivremmer, transportbånd, elektrisk isolasjonsmateriale og golfballer. Idag er det i stor grad erstattet av andre syntetiske plasttyper og gummi. Ved oppvarming til over 50°C blir balata mykt og kan formes og eventuelt vulkaniseres. Det er en form for termoplast.
balata
Global produksjon av balata, 1961-1990
1961 | 11273 |
---|---|
1962 | 8641 |
1963 | 6251 |
1964 | 6605 |
1965 | 9401 |
1966 | 6731 |
1967 | 8248 |
1968 | 6453 |
1969 | 6847 |
1970 | 8700 |
1971 | 16880 |
1972 | 8776 |
1973 | 7246 |
1974 | 7967 |
1975 | 7519 |
1976 | 11216 |
1977 | 9870 |
1978 | 11343 |
1979 | 11421 |
1980 | 9876 |
1981 | 14904 |
1982 | 15553 |
1983 | 12931 |
1984 | 11714 |
1985 | 8303 |
1986 | 8860 |
1987 | 12301 |
1988 | 16732 |
1989 | 23677 |
1990 | 23924 |
Innholdsstoffer
Balata ligner guttaperka. I begge stoffene er hovedbestanddelene harpiks og en polymer av isopren, trans-1,4-polyisopren. Dette stoffet er en isomer av cis-1,4-polyisopren, også kalt kautsjuk. Trans-1,4-polyisopren er krystallinsk, mens cis-1,4-polyisopren er amorft. Den krystallinske strukturen til balata og guttaperka er årsaken til at disse materialene er harde og sprø, mens naturgummi er elastisk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.