Under den relative orienteringen må de to bildene forskyves innbyrdes og samtidig hver for seg dreies om tre akser inntil strålegangen fra prosjektørene til binokularet gjenskaper forholdet mellom de to kameraene da bildene ble tatt. Forut for den relative orienteringen må hvert bilde ha fått sin riktige indre orientering. Denne består i å passe fotografiene inn på hver sin glassplate i prosjektørene og stille inn for den brennvidden som er oppgitt for kameraet. Indre orientering har til hensikt å gjenskape strålegangen inn i kameraet.
Etter indre og relativ orientering må stereomodellen få sin absolutte orientering. Den skjer ved at operatøren gjenfinner punkter i modellen som har kjente koordinater og høyde i terrenget. Ut fra disse bestemmes modellens målestokk, dens posisjon i forhold til x-, y- og z-aksen og dreining om de samme tre akser (ω, φ, κ). Teoretisk trengs tre passpunkt med kjent x, y og høyde for å bestemme disse sju ukjente. I praksis brukes fem passpunkt i hver modell for å få god nøyaktighet.
Kartkonstruksjonen skjer ved at operatøren ved hjelp av hjul og spaker fører et målemerke gjennom den tredimensjonale modellen. Målemerket kan beveges i grunnriss og høyde. Målemerkets bevegelser overføres mekanisk til tegnebordet, der en stift avtegner bevegelsene på papir eller folie.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.