arbeidssøker

For at man skal ha rett til dagpenger ved arbeidsledighet (arbeidsløshet), krever Folketrygdloven at man er «reell arbeidssøker». Det innebærer blant annet at man er registrert som arbeidssøker hos NAV og at man er villig til å ta arbeid man blir tilbudt.

Også definisjonen av arbeidsledighet som brukes i arbeidsmarkedsstatistikken, begrenses til personer som er arbeidssøkere. Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjør statistikk over arbeidssøkere. Den omfatter alle som er registrert som arbeidssøkere hos NAV, med tilleggsopplysninger som blant annet om de er i arbeid fra før.

Ledige stillinger blir ofte utlyst. For stillinger i staten og kommunene er dette lovpålagt, men det er også vanlig i privat sektor. Utlysningen kan være tilgjengelig på en egen nettside drevet av NAV, eller gjennom annonser i privateide medier. Arbeidssøkere kan også finne arbeid ved direkte kontakt med en arbeidsgiver.

Det er vanlig at arbeidssøkeren sender en skriftlig søknad. Denne skal gjerne inneholde en CV eller man skal registrere tilsvarende opplysninger om sin bakgrunn i en nettløsning arbeidsgiveren bruker. Ofte blir flere aktuelle kandidater kalt inn til intervju før arbeidsgiveren avgjør hvem som får tilbud om stillingen.

Arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven inneholder bestemmelser som skal verne arbeidssøkere mot diskriminering. For arbeidsgiveren som skal rekruttere en ny medarbeider, er det derfor en rekke spørsmål som det normalt er forbudt å stille i jobbintervjuer og lignende. Det gjelder for eksempel om arbeidssøkeren er gravid, om man er medlem av en fagforening eller hvilke politiske og religiøse oppfatninger man har.

• arbeid
• ansettelse
• rekruttering
• arbeidsløshet