arbeidskamp

Arbeidskamp er en kollektiv aksjon iverksatt av den ene parten i en arbeidsrettslig interessetvist, altså av arbeidsgiversiden eller arbeidstakersiden. Målet er å tvinge frem en løsning på tvisten som er gunstigst mulig for den parten som setter i gang arbeidskampen.

Den vanligste formen for arbeidskamp fra arbeidstakernes side er streik. Den vanligste formen for arbeidskamp fra arbeidsgiverens side er lockout. Det finnes også andre former for arbeidskamp, for eksempel gå sakte-aksjoner, overtidsnekt og blokade av arbeidsplassen.

I Norge reguleres adgangen til å bruke arbeidskamp av arbeidstvistloven, og tjenestetvistloven for ansatte i staten. I tillegg har partene i arbeidslivet tatt inn bestemmelser i sine hovedavtaler.

Det fremgår av arbeidstvistloven § 8 at arbeidskamp er forbudt under arbeidsrettslige rettstvister. Derimot er arbeidskamp tillatt ved interessetvister, men også her gjelder det visse begrensninger med hensyn til når arbeidskamp kan iverksettes (arbeidstvistlovens §§ 3, 8, 18, 25 og 28).

I norsk sammenheng er bruken av arbeidskamp knyttet til reforhandling av tariffavtaler, eller til krav om opprettelse av ny tariffavtale. Et av vilkårene for at arbeidskamp kan iverksettes er at det er gitt en plassoppsigelse. Dette vilkåret begrenser mulighetene til å iverksette andre typer for arbeidskamp enn streik eller lockout, for eksempel at bare deler av arbeidsoppgavene legges ned. Dette til forskjell fra for eksempel Sverige, der tariffpartene kan ta i bruk mange ulike former for arbeidskamp.

Arbeidsstans kan også brukes for å støtte opp om en konflikt ved andre virksomheter. Dette kalles sympatiaksjon, eller sympatistreik og sympati-lockout.