Apanasje er i Norge den lønnen som ytes av statskassen til kongen eller et annet medlem av kongehuset.
Etter Grunnlovens § 75 bestemmer Stortinget hvor mye som årlig skal utbetales. Det skjer gjennom behandlingen av statsbudsjettet.
Apanasje er i Norge den lønnen som ytes av statskassen til kongen eller et annet medlem av kongehuset.
Etter Grunnlovens § 75 bestemmer Stortinget hvor mye som årlig skal utbetales. Det skjer gjennom behandlingen av statsbudsjettet.
I dag (2024) er det kongeparet og kronprinsparet som har apanasje. Kongen og dronningen mottar sammen en apanasje på 14,8 millioner kroner i 2024, mens kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit sammen mottar en apanasje på 12,3 millioner.
Prinsesse Märtha Louise mottar ikke lenger apanasje, som hun gjorde en tid. Prinsesse Ingrid Alexandra, som er den andre i arvefølgen etter sin far kronprinsen, mottar foreløpig ikke apanasje.
Apanasjen skal blant annet dekke mottakernes personlige utgifter og utgifter knyttet til deres private eiendommer, slik som Skaugum og Kongssetra, samt deres offisielle antrekk. Mottakerne har ikke noen plikt til å rapportere om bruken av apanasjen.
Apanasjen utgjør en liten del av utgiftene knyttet til kongehuset. Størstedelen gis som en bevilgning til Det kongelige hoff over statsbudsjettet. Staten har dessuten utgifter knyttet til kongehuset som bevilges over flere av departementenes budsjett.
Systemet for finansiering av kongehuset ble lagt om i 2002. Fram til omleggingen ble også bevilgningene til hoffet gitt som apanasje.
I enkelte land var det tidligere vanlig å gi kongens yngre sønner store len som apanasje. Grunnloven fastslår spesielt at apanasjen ikke skal bestå av «faste eiendommer».
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.