amatørteater

Den første dokumenterte teaterforestillingen i Norge var et spill om Adams fall, som ble framført av Absalon Pederssøn Beyers latinskoleelever i Bergen i 1562. Slikt skoleteater ble spilt som del av undervisningen frem til 1673, da teater ble forbudt i latinskolen.

Først mot slutten av 1700-tallet kom amatørteatervirksomheten i gang igjen i Norge. I 1780 ble det første dramatiske selskap etablert i Oslo. I løpet av de neste 40 årene ble det opprettet amatørteaterselskap i de fleste større byene i Norge. Både de opptredende og publikum tilhørte stort sett borgerskapet. Flere av selskapene finansierte sine egne teaterhus og av disse står fortsatt Trøndelag Teater og Fredrikshalds Teater i Halden.

Fra 1826 av kom flere utenlandske profesjonelle teatertrupper på turné til Norge, samtidig som et generelt krav om profesjonalisert scenekunst bredte seg. Dette fortrengte gradvis amatørvirksomheten, og selskapet i Halden la som det siste ned driften i 1852.

Teater som del av undervisningen i skolen kom inn som følge av nye pedagogiske strømninger etter 1900, som aktivitetspedagogikk og reformpedagogikk. Ut av dette vokste en tradisjon for teaterforestillinger framført av elever siste dag før jul eller rett før sommerferien.

Lærernes Teaterlag ble stiftet i 1954 for å vekke interesse for teaterarbeid og barneteater i skolen, men organisasjonen gikk raskt i oppløsning. Striden sto om målet for aktiviteten skulle være et produkt, en ferdig forestilling, eller om teateraktiviteten skulle tjene andre pedagogiske mål. Denne spenningen mellom produkt og prosess, mellom å være en pedagogisk metode for andre fag versus å være et estetisk fag med verdi i seg selv, gjenfinner vi langt utover teaterlagets levetid.

Landslaget Teater i skolen, senere Landslaget Drama i skolen, ble så stiftet i 1962. Som navneskiftet indikerer kom fokuset etter hvert over på dramapedagogikk. Dramafaget og teateraktiviteter i skolen har hatt vekslende plass i læreplaner, som fag, valgfag, pedagogisk metode og læringsform. Teater er i dag tydeligst til stede på videregående skoler som har studieretning innen musikk, dans og drama. Det er også en sterk og levende revytradisjon i videregående skoler, gjerne produsert av årets russ.

Utover på 1980-tallet begynte de ulike kommunale musikkskolene å tilby et undervisningstilbud i andre kulturuttrykk enn musikk, og fra 1997 ble kommunale kulturskoler lovhjemlet. Her er teater en naturlig del av tilbudet for barn og unge.

Amatørteater utført av studenter har en lang tradisjon. Det Norske Studentersamfunds teater hadde premiere i 1835. Utover 1850-årene var særlig studentkomedier populære. Studentene i Oslo spiller stadig teater på Chateau Neuf. Fra 1910 ble Trondheim, og Studentersamfundet der, tyngdepunktet for norsk studentteater. Her skjedde også et skifte i repertoaret fra komedie til revy; Trondheims-studentenes revy under UKA har vært spilt annethvert år siden 1917. Revy har lenge vært den vanligste formen for studentteater, også ved landets øvrige universiteter og høgskoler, men det spilles også andre typer dramatikk i studentenes teatergrupper.

Ulike bevegelser som for eksempel avholdsbevegelsen, målrørsla og arbeiderbevegelsen, har vært viktige fora for amatørteatervirksomhet. Fra 1890-årene ble amatørteater tatt i bruk i disse organisasjonene, dels som agitasjon, dels som underholdning. Arbeiderbevegelsens teater la i begynnelsen størst vekt på underholdningsstykker; et politisert arbeiderteater fikk ikke gjennomslag før omkring 1930. I det nynorske amatørteateret har Noregs Ungdomslag vært en drivkraft, og aktiviteten var stor helt fra starten; i perioden 1890–1915 ble det skrevet cirka 60 stykker myntet på nynorske amatører. Det foregår fortsatt en betydelig amatørteatervirksomhet i regi av ungdomslagene. Det har også vært tradisjon for teatervirksomhet i regi av Den norske kirke og andre kristelige foreninger. På slutten av 1950-tallet kom det i gang kirkespillgrupper i flere norske byer. Dramaaktivitet knyttet til barne- og ungdomsarbeid i menigheter har etter hvert blitt veletablert.

I etterkrigstiden vokste det frem mange amatørteaterlag i lokalmiljøene, drevet av en genuin interesse for teater. Flere av disse har oppsetning av friluftsspill, gjerne med historisk forankring til det lokale stedet som årets høydepunkt. Nestoren blant de historiske spel i denne sammenheng er Verdal teaterlag med Olav Gullvågs Spelet om Heilag Olav. Stykket fikk sin urpremiere under olsokfeiringen på Stiklestad i 1954 og har vært satt opp årlig siden 1960. I 1980-årene fikk speltradisjonen en stor oppblomstring med nye lokale spel en rekke steder i landet, ofte i form av samarbeidsprosjekter mellom amatører og profesjonelle – for eksempel fra regionteatrene. Samarbeidet mellom lokale amatører og regionteater ble institusjonalisert i Hedmark fylke med stiftelsen Hedmark Teater i 1987.

Lokal amatørteatervirksomhet favner de fleste dramatiske sjangere, men kanskje særlig stor er virksomheten innen revy- og musikkteater. Til viktig inspirasjon for amatørrevyvirksomheten er Norsk Revyfestival som ble arrangert årlig i 1987–1989, og som deretter har vært arrangert annethvert år på Høylandet i Trøndelag. Revyfestivalen samler amatørrevygrupper fra hele landet til kurs og konkurranse.

Norsk teaterråd (tidligere Norsk Amatørteaterråd) ble stiftet i 1980 og var en paraplyorganisasjon for 17 organisasjoner som arbeidet helt eller delvis for amatørteaterlag i Norge. Rådets fremste oppgave var å forvalte flere offentlige støtteordninger, herunder Frifond Teater, Scenetekstfondet og Spelfondet. Organisasjonen ble avviklet i 2015.

Norsk Amatørteaterforbund (NATF) er en organisasjon for frie amatørteatergrupper. Ved årsskiftet 2024/2025 hadde forbundet 121 amatørteatergrupper som medlemmer.

• norsk teaterhistorie

• Norsk Amatørteaterforbund