amasoner

Amasonene ble sagt å opprinnelig holde til i Lilleasia, enten ved elven Sakarya i Frygia eller ved elven Terme i Pontos. Senere skal de ha flyttet til områder nord og øst for Svartehavet. I første århundre fvt. mente Diodoros av Sicilia at det også skulle ha funnets amasoner i det vestlige Nord-Afrika flere generasjoner før trojanerkrigen. Det er dette vestlige folkeslaget som inkluderte hjemmeværende menn.

Homer beskrev amasonene som antianeira – menns like eller motstykke. Ifølge retorikeren Isokrates rundt 400 fvt., hatet de grekerne. Amasonene ble sett som en stadig utfordring ute i den geografiske periferi for ulike helter. Det var også en trussel mot hele det greske samfunnet, som da de invaderte Athen i mytisk tid.

Kamp mellom grekere og amasoner – såkalte amasonomakier – fremstilles ofte i gresk kunst, side om side med grekernes kamp mot kentaurer og barbarer. Alle disse kampfremstillingene handlet om å opprettholde det grekerne forsto som den rette menneskelige orden, mot det dyriske, mot feil kjønnsroller og mot det over- og undermenneskelige barbariske.

I første århundre fvt., hevdet historikeren Strabon at amasonene brente bort høyre bryst for bedre å kaste spyd, mens historikeren Diodoros av Sicilia forklarte at de vestlige amasonene brente av begge bryst. Dette vises ikke til i eldre kilder, mens kunstneriske fremstillinger fremstiller amasonene generelt som fysisk intakte. Ifølge Strabon hadde amasonene sex en gang i året med nabofolket gargarenene som bare besto av menn. Amasonene beholdt pikebarna, mens gargarenene fikk guttebarna.

Herakles nedkjempet eller drepte amasonen Hippolyte for å få hennes vidgjetne belte. Så ble enten Hippolyte eller Antiope kidnappet av, eller frivillig med, Thesevs til Athen som hans hustru. Dette førte til amasonenes invasjon av Attika, noe som er bevitnet av både tidlige klassiske forfattere Kleidemos, Simonides og Isokrates og forestillinger lenge knyttet til ulike steder i Athen.

Som ung kjempet kong Priamos av Troja mot amasoner i Frygia, men amasonene hjalp likevel trojanerne senere i grekernes krig mot byen, der dronning Penthesilea ble drept av Akilles.

Diodoros av Sicilia beskrev hvordan de vestlige amasonene under dronning Myrina, erobret resten av det nordlige Afrika, Levanten, Lilleasia, samt noen av de østlige øyene i Egeerhavet, før de ble stoppet av trakere og skytere. De grunnla angivelig flere byer på sin vei, som Efesos, Smyrna og Myrina på Lemnos eller i Mysia.

De greske historikere Kleitarkos, Arrian, Strabon og Plutark viser til at Aleksander den store skulle ha hatt et kortvarig forhold til amasonedronningen Thalestris i Hyrkania, sydøst for Det kaspiske hav. Som den fremste av kvinner, ønsket hun barn med den fremste av menn.

Elven Amazonas i Sør-Amerika ble oppkalt etter de mytiske amasonene. Det skjedde etter en trefning i 1542 mellom følget til den spanske utforskeren Francisco de Orellana og et folk i området, antagelig pira-tapuya, der kvinnene kjempet side om side med mennene. Ifølge dominikanermunken og ekspedisjonsmedlemmet Gaspar de Carvajal, var kvinnene «hvite og høye» og hver kjempet så mye som ti menn.

• gresk mytologi