aluminiumlegeringer – Store norske leksikon

Aluminiumlegeringer, sammensmeltning av aluminium med andre metaller. De mest brukte legeringsmetallene er kobber, silisium, magnesium, og sink. I praksis inndeles ofte aluminiumlegeringer i støpelegeringer og knalegeringer (smibare legeringer), men denne inndelingen er ikke skarp, fordi mange aluminiumlegeringer kan brukes både som støpelegeringer og knalegeringer.

Faktaboks

Uttale: alumˈiniumlegeringer

Støpelegeringer av aluminium gir høy grad av fleksibilitet i utformingen mens knalegeringene er duktile og brukes i ekstruderte profiler og valsede produkter (vinduer, med mer).

Det skilles også mellom herdbare og ikke-herdbare aluminiumlegeringer. Herdbare kan herdes ved oppvarming fulgt av bråkjøling og lagring eller anløpning, mens ikke-herdbare bare kan oppnå bedre mekaniske egenskaper ved en kaldbearbeiding.

Typer og bruksområder

Det finnes mange forskjellige aluminiumlegeringer, og de har et vidt bruksområde siden de har stor styrke i forhold til vekten. De brukes først og fremst i bygging av transportmidler, for eksempel fly, jernbanevogner, busser, biler og skipsoverbygg.

Aluminiumlegeringer identifiseres ofte ved et kodenummer som også kan inneholde de kjemiske symbolene for legeringselementene. For noen aluminiumlegeringer er det innarbeidet navn, for eksempel duralumin (ca. 4 % kobber, ca. 0,5 % magnesium, ca. 0,5 % mangan), som er en av de eldste herdbare aluminiumlegeringer, og silumin (ca. 13 % silisium og noe natrium), som er en støpelegering.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Aluminiumlegeringer

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt