Almohadene var et islamsk dynasti i Nord-Afrika og Spania i årene 1130 til 1269, etter at en religiøs bevegelse i Nord-Afrika, grunnlagt av berberen Muhammad Ibn Tumart, utfordret almoravidene.
Ibn Tumart fremhevet sterkt læren om Guds enhet, tawhid, og tok i 1121 tittelen Mahdi. Almohadene betraktet almoravidene som polyteister, og erklærte hellig krig.
Allerede under dynastiets grunnlegger, kalifen Abd al-Mumin (1130–1163), ble Marokko, Algerie, Tunisia og det sørlige Spania erobret. I 1147 var almoravidene nedkjempet. Blant betydelige herskere trekkes ofte Abu Yusuf Yaqub al-Mansur (1184–98) fram. Under ham hadde filosofi, kunst og litteratur en blomstringsperiode. Blant de som befant seg under al-Mansurs vinger var filosofen Averröes. Under hele dynastiets levetid ble det utfordret av både kristne herskere i Spania og av rivaliserende nordafrikanske dynastier. Almohadene ble til slutt brakt ned av marinidene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.