Wilhelm Andreas Wexels var en dansk-norsk teolog. Wexels ble født i Danmark, men kom til Norge i 1814. Han var prest ved Vår Frelsers kirke i Oslo (Oslo domkirke) fra 1819, fra 1846 residerende kapellan samme sted og fra 1849 til 1851 var han den første lærer i praktisk teologi (pastoralteologi) ved Det praktisk-teologiske seminar, opprettet i 1848.
Gjennom herrnhuteren Niels Johannes Holm ble Wexels interessert i misjon, og siden, fram til ca. 1850, var han grundtvigianismens fremste representant i Norge. Wexels skrift mot Niels Treschows Christendommens Aand (1828–1829) førte til en omfattende debatt. En ny katekismeforklaring, som han utga sammen med Jens Kaurin og Christian N. Keyser (autorisert i 1843), førte til strid med haugianerne. Den ble århundrets bitreste kirkestrid og la seg først da også andre lærebøker ble godkjent (1852).
Wexels var sin tids største geistlige forkynner i Norge og en betydelig salmedikter (8 salmer i Norsk Salmebok) og salmebokutgiver (1849, 1853). I 1853 publiserte han Foredrag over Pastoraltheologien, som bygde på forelesningene han hadde holdt ved det nyopprettede praktisk-teologiske seminar. Boken ble mye brukt som lærebok for teologiske kandidater og fikk stor innflytelse. Hans lære- og andaktsbøker kom i inntil 20 opplag.
_(7859237272).jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.