Wales’ første kjente innbyggere var keltere. Landet var delt i små fyrstedømmer inntil det ble samlet på 1000-tallet. I 1282 ble Wales underlagt den engelske kongen, og fra 1536 var Wales formelt i union med England. Da Storbritannia, unionen mellom England og Skottland, ble opprettet i 1707, inngikk Wales i denne. I 1998 vedtok det britiske parlamentet å opprette en walisisk nasjonalforsamling, og Wales har hatt indre selvstyre siden 1999.
Wales (historie)
Wales ble erobret av romerne rundt år 70 evt. Bildet viser rester av et romersk amfiteater ved Caerleon.
Eldre historie
Owen Glendower var en walisisk nasjonalhelt og den siste frie fyrste i Wales. I spissen for sin opprørshær, og med fransk støtte, tilføyde han Henrik 4. av England mange nederlag. Owen hadde sin egen regjering og kalte sammen et parlament.
Wales' eldste kjente innbyggere var overveiende keltisktalende briter, det ene av de to øykeltiske folk. Wales ble erobret av romerne rundt år 70 evt., men ble lite påvirket av romersk kultur. Under angelsaksernes erobring flyktet mange til Wales, som ble kristent etter at romerne hadde forlatt Britannia rundt år 410. Irske stammer slo seg ned i den vestlige delen, men ble etter hvert assimilert. Nordiske vikinger erobret Pembroke. På 500- og 600-tallet skilte angelsakserne det egentlige Wales fra britene i nordvest (i det nåværende Cumberland og Westmoreland) og i sørvest (i Cornwall). Gradvis vokste walisisk fram som et eget språk, utskilt fra keltisk-britannisk.
Wales var delt i små fyrstedømmer inntil Gruffydd ap Llywelyn (1039–1063) samlet landet; han ble drept etter kamp mot Harald Godwinson. Rhys ap Gruffydd, konge i Sør-Wales, måtte i 1158 underkaste seg Henrik 2, men kunne i 1171 slutte en overenskomst som ga ham mer reell makt. På 1200-tallet ble Llywelyn ap Gruffydd anerkjent som fyrste over Wales ved traktaten i Montgomery i 1267, men han ble slått av Edvard 1 og drept i 1282. Etter dette fulgte en periode med assimilering.
Siden 1301 har den engelske tronarving båret tittelen Prince of Wales. I 1536 ble Wales forent med England og administrativt nyordnet. De 12 walisiske shires skulle ha 26 plasser i det engelske parlamentet, og walisere var representert fra senest 1541. Samtidig vedtok parlamentet at engelsk skulle være språket ved walisiske domstoler, og at ingen som brukte walisisk, kunne ha offentlige verv. Overklassen ble i stadig større grad integrert i den engelske.
I 1746 endret det britiske parlamentet den juridiske definisjonen av England til å inkludere Wales.
Nyere historie
Fra 1700-tallet ble Wales, særlig de sørlige deler, blant de mest industrialiserte deler av Storbritannia, basert på betydelige kullforekomster. Fram til omkring første verdenskrig innvandret mange engelskmenn og irer til Wales, som dermed fikk en betydelig arbeiderklasse og en mindre homogen befolkning.
Siden 1957 har den britiske regjering en egen minister for Wales, men denne har fra slutten av 1990-årene fått reduserte fullmakter. Etter valget i 1997 ble det avholdt en folkeavstemning i Wales om utvidet selvstyre. Med meget knapp margin (50,3 prosent, samt lav valgdeltagelse) ble det vedtatt å opprette en walisisk nasjonalforsamling (National Assembly for Wales). Forsamlingen ble vedtatt i 1998 og etablert i 1999. Den ble bevisst ikke kalt parlament, men etter utvidede fullmakter på 2000- og 2010-tallet endret forsamlingen navn i 2020, og heter nå Senedd cymru – det walisiske parlament.
Det walisiske parlamentet har overtatt en rekke funksjoner fra Wales-ministeriet i London, blant annet skattepolitikk, utdannings-, helse-, jordbruks- og samferdselssaker. 32 av Underhusets 650 mandater velges fra Wales.
Wales har gjennom århundrene blitt nært knyttet til England også når det gjelder institusjoner, og nasjonalismen har vært vesentlig svakere enn i Skottland. Wales er også den eneste av Storbritannias fire konstitusjonelle deler som ikke er representert i det britiske unionsflagget.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.