Viking-divisjonen

Viking-divisjonen var en tysk militæravdeling i Waffen-SS opprettet under andre verdenskrig. Viking-divisjonen bestod av tyskere og frivillige skandinaver og flamlendere, opprinnelig organisert i regimentene Germania, Nordland og Westland. Divisjonen ble opprettet vinteren 1940–1941.

I januar 1941 meldte de første 200–300 norske frontkjemperne seg til tjeneste i det nyopprettede Regiment Nordland. Rekruttene ble tatt i ed av SS-sjef Heinrich Himmler, som var på besøk i Norge på denne tiden.

Viking-divisjonen opererte hovedsakelig på Østfronten, og deltok på de sørlige frontavsnittene under angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941 som del av Armégruppe Syd. Det er dokumentert at det foregikk omfattende krigsforbrytelser, deriblant drapsaksjoner mot jøder, innenfor Armegruppe Syds ansvarsområde. Etter store tap og en periode i vinterstilling langs elven Mius deltok divisjonen så i angrepet i retning mot Kaukasus året etter, men måtte sammen med de øvrige tyske styrkene trekke seg tilbake mot vest etter det tyske nederlaget i slaget om Stalingrad.

I 1943 gikk Viking-divisjonen inn i det nyopprettede 3. SS-panserkorps og deltok i slaget ved Kursk. Året etter led divisjonen på nytt store tap da sovjetiske styrker lyktes i å omringe store tyske styrker ved Tsjerkassy i Ukraina, og kun et par tusen mann fra divisjonen klarte å ta seg gjennom den sovjetiske jernringen. De fleste nordmenn som fortsatt tjenestegjorde i divisjonen ble overført til SS-Panzer-Grenadier-Regiment Norge, opprettet i 1943, som talte rundt 700 mann og gikk inn i den nyopprettede 11. SS-Panzer-Grenadier-Division «Nordland». Viking-divisjonen ble på sin side satt inn i Ungarn, og ved krigens slutt kjempet de gjenværende troppene seg vestover inn i Østerrike der de gikk i amerikansk krigsfangenskap.