Vietnam

Tre fjerdedeler av Vietnam består av fjell og bakker. Den vestre delen er kupert, mens de kystnære områdene er flatere og består for det meste av dyrket mark. Tropisk skog dekker 39,7 prosent av arealet. I lavlandet i sør ligger det store og flate Mekong-deltaet og i nord finnes Song Hong (Rødeelven)-deltaet.

Det er registrert 310 arter av pattedyr, blant annet elefant, tiger og tallrike apearter. 78 av artene er bare beskrevet fra Vietnam, blant annet oksedyret saola og tonkin-buttneseape. Det er påvist 840 fuglearter, 260 reptilarter og 120 amfibiearter. Om lag 16 000 plantearter er registrert. Ti prosent av disse finnes bare i Vietnam.

Vietnam har et tropisk monsunklima med forholdsvis jevne temperaturer; 27–30 °C i den varmeste perioden (april–august) og 20–25 °C i den kjøligste (desember–februar). Gjennomsnittlig årstemperatur er høyere på slettene enn i fjellene, og høyere i sør enn i nord, som har størst årstidsvariasjoner.

• Les mer om Vietnams geografi, Klima i Vietnam, Dyreliv i Vietnam og Planteliv i Vietnam.

Størstedelen av befolkningen, om lag 90 prosent, er etniske vietnamesere; 2 prosent er etniske kinesere. Det er mer enn 50 etnisk-lingvistiske grupper, også kjent som montagnards.

Folketettheten er meget høy, særlig i deltaområdene og ellers ved kysten. 35,9 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2023). Mange tidligere flyktninger som har bosatt seg i utlandet, sender penger hjem.

Om lag 90 prosent av befolkningen snakker og skriver vietnamesisk med latinske bokstaver. Resten er språklige minoriteter.

6,1 prosent befolkningen er romersk-katolikker, 5,8 prosent av befolkningen er buddhister, 1,0 prosent er protestanter og 0,8 prosent tilhører andre trossamfunn, mens 86,3 prosent av befolkningen ikke er medlem av noe religiøst samfunn (2019). De fleste buddhister og romersk-katolikker bor sør i landet.

• Les mer om Vietnams befolkning og Religion i Vietnam.

Vietnam er en sosialistisk republikk med ett politisk parti. Presidenten velges for fem år, som er den perioden nasjonalforsamlingen og regjeringen sitter. Nasjonalforsamlingen, med 500 medlemmer som velges i allmenne valg, er øverste organ for folkets makt og har i de senere år fått økt politisk innflytelse.

Vietnams folkehær er landets væpnede styrker, og består av bakkestyrker, marine, flyvåpen og kystvakt. Hæren utgjøres av en nasjonal hovedstyrke og lokale styrker. Førstegangstjenesten er to år i hæren og tre år for spesialister i marinen og luftforsvaret.

Vietnam er inndelt i 3 regioner med 57 provinser og 5 sentralstyrte kommuner.

Vietnam er medlem blant annet av FN, Verdens handelsorganisasjon, ASEAN og APEC. Landet var fra 1978 til 1991 medlem av den økonomiske samarbeidsorganisasjonen Comecon.

• Les mer om Vietnams politiske system og Vietnams forsvar.

Vietnam var et kinesisk lydrike fra cirka 200 fvt. til 900 evt., da det oppsto som et eget rike i den nordlige delen av dagens Vietnam. Etter en ekspansjon mot sør kom vietnameserne til Mekongdeltaet.

Vietnam hadde en keiser fra 1802 til 1945. Fra 1860-årene ble landet gradvis mer kontrollert av franskmenn og utgjorde sammen med Laos og Kambodsja kolonistaten Fransk Indokina fra 1887.

Nasjonalistiske bevegelser oppsto tidlig på 1900-tallet. Under andre verdenskrig var området under japansk kontroll.

Etter en frigjøringskrig mot franskmennene i 1946–1954 ble landet delt langs den 17. breddegrad i to stater, et sosialistisk Nord-Vietnam med Hanoi som hovedstad støttet av Kina og Sovjetunionen, og et stadig mer USA-støttet Sør-Vietnam med Saigon (i dag Ho Chi Minh-byen) som hovedstad.

Nord-Vietnams regjering anså seg som den eneste lovlige regjeringen i Vietnam og begynte å støtte frigjøringsbevegelsen FNL i Sør-Vietnam. I 1964 begynte et amerikansk direkte militært engasjement mot Nord-Vietnam, som blant annet ble utsatt for bombing, se Vietnamkrigen. En nordvietnamesisk offensiv førte til Saigon-regimets fall 30. april 1975. I 1976 ble de to statene forent til Den sosialistiske republikken Vietnam med et kommunistisk styre.

Forholdene til nabolandene har vært spent. Kampuchea (Kambodsja) ble invadert i 1979 og styrt av en vietnamesisk kontrollert regjering, og det var tallrike grensetrefninger med Thailand, samt store flyktningestrømmer fra det tidligere Sør-Vietnam. En ny grunnlov i 1992 erstattet grunnloven av 1980, og åpnet for økonomiske reformer. Grunnloven av 1992 skisserer således endringer i landets utenrikspolitikk og økonomiske politikk. I alle økonomiske sektorer er det tillatt med private foretak. Utenlandske investorer har rett til lovlig eierskap til deres kapital og eiendeler, samtidig som det er en garanti for at deres eiendommer ikke vil bli nasjonalisert av staten.

Vietnam og Kina strides blant annet om territorialgrensene i Sør-Kina-havet.

• Les mer om Vietnams forhistorie, Vietnams historie, Vietnamkrigen og Vietnams samtidshistorie.

I perioden 2013–2023 ble bruttonasjonalproduktet (BNP) mer enn fordoblet (107,6 prosent), mens BNP i perioden 2018–2023 økte med 38,6 prosent.

Primærnæringene bidrar med 12 prosent av BNP (2023). Jordbruket er konsentrert rundt deltaområdene i nord og sør. Landet er en av verdens største eksportører av ris, kaffe og kasjunøtter. Fiskerier har stor betydning, og det drives både kyst- og ferskvannsfiske, samt oppdrett av fisk. Vietnam er verdens tredje største eksportør av sjømat, etter Kina og Norge (2018). Landet er relativt rikt på mineraler, og har store reserver av antrasitt, apatitt, kull og jernmalm.

Industriens bidrag til BNP er 37,1 prosent (2023). De viktigste industriprodukter er tekstiler, olje, klær, fottøy, møbler og andre trevarer, elektriske apparater, gjødning, glass, elektriske apparater, mobiltelefoner, stål, maskinutstyr, sement, papir, lær, glass og nærings- og nytelsesmidler.

Siden 1990, da Vietnam ble et middelinntektsland, har landet hatt en sterk økonomisk vekst som har vært blant verdens høyeste etter 2000. Økonomien er forvandlet fra en planøkonomi til en sosialistisk orientert markedsøkonomi.

Vietnams største handelspartnere er Kina, USA, Sør-Korea og Japan. USA er Vietnams største eksportmarked.

Etter koronapandemien har turisme hatt økende betydning.

• Les om Økonomi og næringsliv i Vietnam og Mynt, mål og vekt i Vietnam.

Det er femårig obligatorisk skole fra barna er seks år. Deretter er det fireårig ungdomsskole og treårig videregående skole. Vietnam har et betydelig antall høyere utdanningsinstitusjoner, blant annet høyskoler og universiteter.

I Vietnam utgis det om lag 150 aviser som gir nyheter på og dekning av et bredt spekter av emner. Nhan Dan er kommunistpartiets offisielle avis, som ble etablert i 1964. Én avis utgis på vietnamesisk, engelsk og kinesisk (Sai Gon Gia Phong), én avis på engelsk og vietnamesisk (Vietnam News) og én på fransk (Le Courrier du Vietnam). I tillegg til trykte medier har digitale plattformer blitt stadig mer sentrale i landets nyhetsformidling.

Nettbaserte nyhetsportaler som VnExpress, Zing News og Dan Tri tilbyr nyhetsoppdateringer, artikler og videoer. The Voice of Vietnam er Vietnams nyhetsbyrå, som også har en radiokanal med samme navn. Det finnes et stort antall lokalradioer, som også er underlagt informasjonsministeriet. Det statlige TV-selskapet har sendinger på fire kanaler. Det er fem regionale TV-selskaper. I tillegg har hver av landets provinser lokale TV-kanaler. 79 prosent av befolkningen har tilgang til internett (2024). Regjeringen har etablert et nasjonalt koordineringsbyrå for internett for å «fremme og administrere» de lokale internett-selskapene til det globale nettverket.

Det er ikke pressefrihet i Vietnam. Kommunistpartiet har et fast grep om mediene gjennom det statlige informasjonsministeriet, som samordner kontrollen av presse, radio, fjernsyn og internett. Noen dypere regimekritisk debatt tillates ikke, selv om det er blitt åpnet for skarpere omtale av korrupsjon og maktmisbruk siden tusenårsskiftet. Likevel er flere titalls personer blitt straffet med fengsel for hva de har skrevet, ikke minst ved publisering på internett.

Reportere uten grenser (RSF) rangerer Vietnam på plass nummer 174 av 180 land i pressefrihetsindeksen for 2024. Alle de andre sørøstasiatiske landene hadde en bedre rangering.

Norge opprettet diplomatiske forbindelser med Vietnam i 1971. Vietnam har ambassade i Oslo, og Norge har ambassade i Hanoi, hvor Innovasjon Norge har kontor. Det er et honorært norsk konsulat i Ho Chi Minh-byen.

Norges eksport til Vietnam utgjorde 4909 millioner norske kroner (NOK) i 2023, mens importen beløp seg til 12 162 millioner. Norge hadde med dette et underskudd på handelsbalansen på 7253 millioner NOK i 2023.

Norges utviklingsbistand utgjorde 37,8 millioner NOK i 2023. Fordelt på sektorer var bistanden som følger: styresett, sivilt samfunn og konfliktforebygging (46,7 prosent), miljø og energi (29,7 prosent), helse og sosial sektor (12,7 prosent), utdanning (7,4 prosent) og økonomisk infrastruktur og tjenester (3,5 prosent).

Statens pensjonsfond utland (SPU) hadde per 30. juni 2024 investert 7,1 milliarder NOK i aksjer i 41 vietnamesiske selskaper.

Flere norske selskaper er etablert i Vietnam, blant annet innen maritim sektor og telekommunikasjon, samt olje og gass.

• World Bank Data: Vietnam
• Utenriksdepartementets landside om Vietnam
• BBCs landside om Vietnam
• CIA World Factbook om Vietnam
• Reporters without borders: Vietnam
• Reporters without borders: World Press Freedom Express Index
• Statistisk sentralbyrå. Statistikkbanken
• Norad
• Statens pensjonsfond utland