Victor Ponta

Ponta studerte jus ved Universitetet i Bucureşti 1991–1995 og ble dr.juris i 2003 på en avhandling om Den internasjonale straffedomstolen i Haag. Ponta underviste i strafferett ved det rumensk-amerikanske universitetet i Bucureşti fra 2002 til 2010. Fra 1995 til 2001 var han statsadvokat, fra 1998 med ansvar for økonomisk kriminalitet.

Han har vært medlem av Det sosialdemokratiske partiet (PSD) siden 2002, var leder av partiets ungdomsorganisasjon fra 2002 til 2006, nestleder i partiet fra 2006. I 2010 etterfulgte han Mircea Geoană som partileder, et verv han beholdt til 2015. I perioden 2001–2004 var han statssekretær, og i 2008–2009 var han statsråd med ansvar for forbindelsene til parlamentet i Emil Bocs første regjering. I april 2012 fremmet de to opposisjonspartiene Det sosialdemokratiske partiet (PSD) og Det nasjonal-liberale partiet (PNL), som da samarbeidet i Den sosial-liberale unionen (USL), et mistillitsforslag mot regjeringen Ungureanu. Da forslaget ble lagt fram, var det ikke flertall for det. Men da flere parlamentarikere fra regjeringssiden etter hvert gikk over til opposisjonen, ble det likevel vedtatt 27. april.

Ponta dannet da en koalisjonsregjering der de fleste medlemmene kom fra PSD og PNL. Etter at det vinteren 2014 kom til syne tydelige motsetninger mellom de to partiene i regjeringssamarbeidet, valgte det nasjonal-liberale partiet å trekke sine statsråder ut av regjeringen den 26. februar. Ponta fortsatte likevel som statsminister i en restrukturert regjering (mars 2014). Den viktigste forandringen var at det ungarske partiet, som hadde vært med i en rekke regjeringer tidligere, igjen kom med i regjeringen. Også Pontas nye regjering hadde dermed et flertall bak seg i parlamentet. Med tanke på presidentvalget i 2014 hadde partnerne i Den sosial-liberale unionen planlagt at Crin Antonescu fra Det nasjonal-liberale partiet (PNL) skulle være felles presidentkandidat, mens Ponta skulle være statsminister. Da samarbeidet gikk i oppløsning, bortfalt dette, og Ponta ble høsten 2014 lansert som presidentkandidat for Det sosialdemokratiske partiet (PSD). Ved første valgomgang 2. november fikk Ponta flest stemmer, 40 prosent. Men i annen valgomgang 16. november ble han slått av motkandidaten Klaus Iohannis, som var nummer to i første valgomgang. Iohannis vant med 55 prosent av stemmene, mens Ponta fikk 45 prosent. Ponta fortsatte likevel som statsminister.

I juni 2015 innledet Romanias anti-korrupsjonsdirektorat DNA (en frittstående del av påtalemyndigheten) etterforskning mot Ponta om påståtte økonomiske misligheter i årene 2007–2008, da Ponta praktiserte som advokat. Saken gjaldt blant annet hvitvasking av penger og medvirkning til skatteunndragelser. DNA ønsket også å etterforske forhold fra Pontas tid som statsminister. Men for å kunne gjøre det, måtte deputertkammeret først oppheve hans parlamentariske immunitet. President Klaus Iohannis bad i den forbindelsen Ponta om å gå av som statsminister. Han mente at det skapte en umulig situasjon for landet å ha en statsminister som er under etterforskning for korrupsjon. Men ifølge grunnloven kan ikke presidenten avsette eller suspendere Ponta så lenge etterforskningen dreier seg om forhold som ikke har med funksjonen som statsminister å gjøre. Ponta selv benektet at det forelå noen straffbare forhold, og avviste presidentens anmodning om å gå av. Deputertkammeret vedtok i møte den 9. juni 2015 at Pontas parlamentariske immunitet ikke skulle oppheves. Flertallet bestod av Det sosialdemokratiske partiet PSD og støttepartier. Hovedargumentet var at en statsministers påtvungne avgang måtte komme som en følge av en konstitusjonell og parlamentarisk prosess (mistillitsvotum), ikke som et resultat av en annen statsmakts handlemåte (påtalemyndigheten). I saken om forhold i 2007–2008 ble Ponta frikjent i mai 2018.

I midten av juni 2015 gjennomgikk Ponta en kneoperasjon på en privat klinikk i Tyrkia. Visestatsminister og innenriksminister Gabriel Oprea fungerte en kort periode som midlertidig statsminister. Den 13. juli tok anti-korrupsjonsenheten DNA ut tiltale mot Ponta for de forholdene den hadde innledet etterforskning om i juni, og tok beslag i deler av hans formue. Samme dag valgte Ponta å trekke seg som partileder mens saken pågikk, og inntil han hadde fått demonstrert sin uskyld. Han valgte samtidig å fortsette som statsminister.

Den 4. november 2015 valgte likevel Ponta å trekke seg som statsminister. Det skjedde få dager etter en katastrofal brann i et klubblokale i Bucureşti, som kostet et stort antall ungdommer livet. Søkelyset ble rettet mot eierne av lokalet for manglende brannsikkerhet, mot lokale myndigheter for manglende kontrollrutiner, og mer generelt mot politikere som en egen privilegert klasse åpen for korrupsjon. Kritikken kom fram så vel i sosiale medier som gjennom store gatedemonstrasjoner i hovedstaden og andre byer. Avgangen ble først kunngjort av den nye sosialdemokratiske partilederen, Liviu Dragnea, noe som tyder på at sterke krefter i landets største parti så det som en belastning å fortsette med Ponta som statsminister. Ponta begrunnet selv sin avgang med at samfunnets ønske om at ansvar også måtte plasseres øverst i systemet var legitimt.

Neste gang Ponta fikk stor politisk oppmerksomhet, var i 2017 da den sosialdemokratiske regjeringen under statsminister Sorin Grindeanu kom i unåde hos Dragnea og den øvrige partiledelsen. Ponta støttet Grindeanu og fikk i juni 2017 stillingen som regjeringens generalsekretær, før regjeringen fikk mistillitsvotum i parlamentet av sitt eget parti.

Konsekvensen for Ponta var at han i likhet med Grindeanu ble ekskludert fra Det sosialdemokratiske partiet. Etter dette dannet Ponta i samarbeid med noen andre politikere et nytt parti, Pro Romania. Det tok form høsten 2017 og ble offisielt grunnlagt i februar 2018. Partiet definerer seg som sosial-liberalt og fikk flere fremtredende politikere fra Det sosialdemokratiske partiet (PSD) og dets regjeringspartner ALDE som medlemmer. Blant dem var den tidligere sosialdemokratiske statsministeren Mihai Tudose, som i 2018 var blitt presset av daværende partileder Liviu Dragnea til å trekke seg som statsminister. Pontas nye parti fikk på den måten en gruppe på ca. 20 i deputertkammeret uten å ha deltatt i noe parlamentsvalg. Forholdet til den sosialdemokratisk dominerte regjeringen som etterfulgte Mihai Tudose, ledet av Viorica Dăncilă, var skiftende. Da den i 2019 måtte gå av etter mistillitsvotum, var Ponta med på å styrte den. Ved parlamentsvalget i desember 2020 kom Pontas parti under sperregrensen på fem prosent, og han valgte deretter å trekke seg fra politikken.

Det tok ikke så lang tid før han var tilbake. Fra 2024 var Ponta igjen medlem av Det sosialdemokratiske partiet (PSD), og ved parlamentsvalget 1. desember ble han valgt til deputertkammeret. Etter at første omgang i presidentvalget (november 2024) ble annullert av konstitusjonsdomstolen i desember, og nytt presidentvalg ble planlagt til mai 2025, skulle den nasjonalliberale Crin Antonescu være felles kandidat for de tre regjeringspartiene sosialdemokratene, de nasjonalliberale og det ungarske partiet. Men i februar 2025 kom Ponta med et kraftig angrep på Antonescu. Og Ponta stiller nå som uavhengig kandidat til presidentvalget i mai etter å ha suspendert sitt medlemskap i Det sosialdemokratiske partiet. Som presidentkandidat har han lansert seg som en antisystem-politiker og med slagordet "Romania først". Han understreker verdien av et godt forhold til USA under president Donald Trump, men holder samtidig fast ved at medlemskapet i EU er viktig for Romania.

• Romanias samtidshistorie
• Romanias politiske system