Den store plassen på Tempelhøyden styres i dag av en muslimsk religiøs stiftelse (waqf), som er basert i Jordan. Vestmuren, og den tilhørende plassen foran, blir bestyrt av Israels ortodokse hovedrabbinat. Området har sin egen rabbiner som både er ansvarlig for at jødisk religiøs lov, halakha, blir overholdt, samt kontakt med de mange besøkende. Området nærmest muren er delt inn i en større del for menn og en mindre for kvinner. Den delen som ligger helt inntil muren, benyttes utelukkende til bønn. I henhold til jødisk tradisjon skal bønner som fremsies her, ha en helt spesiell virkning, siden dette skal være det stedet på jorden der man er nærmest guddommen.
Å gjennomføre de rituelle og tradisjonelle jødiske bønnene ved muren, som å lese fra Torarullene iført tallit og tefillin, er i henhold til ortodoks jødedom en praksis forbeholdt menn. Kvinner kan be sine egne og private bønner på sitt område, men kan ikke delta i de offentlige ritualene, ikke lese fra Tora-ruller og ikke bruke rituelle symboler som bønneremmer eller bønnesjal (tallit). I flere tiår har kvinner fra ikke-ortodokse retninger forsøkt å endre denne gamle tradisjonen, både gjennom å gjennomføre bønner på stedet og gjennom rettssaker. Resultatet har vært bortvisninger, mobbing og mye politisk spill.
Resten av plassen brukes også til andre formål som feiringer av gutters bar mitzva, feiring av de store jødiske helligdagene og til å sverge inn nye militære rekrutter. Områdets utsatte beliggenhet, rett nedenfor muslimenes store Al-Aqsa-moske, fører ofte til opptøyer og steinkasting ovenfra, spesielt i forbindelse med muslimenes fredagsbønn og jødenes sabbat, som begynner ved solnedgang fredag..
Vestmuren oppsøkes av jøder fra hele verden, både av religiøse og nasjonale grunner. Mange benytter anledningen til å skrive små lapper som man stikker inn i murens sprekker. Lappene inneholder ønsker og takksigelser til Gud og anses for en form for direkte kommunikasjon med guddommen. På enkelte dager blafrer det en stor mengde små papirlapper i vinden. Områdets rabbiner sørger for at lappene som etter hvert må fjernes, behandles på en respektfull måte.
I mange kretser er det også vanlig å oppsøke muren i forbindelse med sykdom eller andre vanskeligheter, for der å søke helbredelse og trøst. De mange tusen hender som har strøket over murens nederste del, har ført til at denne er blitt nærmest blankpolert.
En av grunnene til at Vestmuren har fått en slik viktig betydning i jødedommen er at ortodokse og strengt praktiserende jøder ikke besøker selve Tempelplassen, den muslimer kaller Al-Haram al-sharif. Begrunnelsen er blant annet at siden man ikke vet nøyaktig hvor tempelet engang sto, så kan man av vanvare komme til å gå på steder der kun øverstepresten hadde lov til å gå. Det israelske hovedrabbinatet forbyr derfor jøder å gå opp på Tempelhøyden, men ikke alle jøder holder seg til det. Det finnes ikke noe statlig forbud for jøder å gå opp dit, men det er ikke tillatt for jøder å be offentlig der oppe. For å komme inn på Tempelplassen må både jøder og andre ikke-muslimer kun bruke den såkalte Mughrabi-porten som ligger rett ved den store bønneplassen ved Vestmuren. Muslimer kan bruke alle de andre portene i muren.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.