Verdenserklæringen om menneskerettighetene, også kjent som Menneskerettighetserklæringen, er det viktigste grunndokumentet i det internasjonale arbeidet for menneskerettigheter.
Faktaboks
- Også kjent som
-
Menneskerettighetserklæringen, Universal Declaration of Human Rights
Menneskerettighetserklæringen ble vedtatt av FNs generalforsamling i Paris 10. desember 1948. Hvert år feires FNs menneskerettighetsdag 10. desember, samme dag som Nobels fredspris deles ut.
Menneskerettighetserklæringen slår fast det helt grunnleggende: Alle mennesker har det samme menneskeverd og de samme menneskerettigheter. I erklæringens artikkel 1 er dette formulert slik:
«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.»
Menneskerettighetserklæringen ble vedtatt tre år etter opprettelsen av FN i 1945. Verden hadde i løpet av en trettiårsperiode, fra første verdenskrig startet i 1914 til andre verdenskrig ble avsluttet i 1945, vært gjennom to verdenskriger. De menneskelige lidelsene var enorme.
Gjennom opprettelsen av FN ble det tatt grep for at det samme aldri mer skulle kunne skje. Ivaretakelse av menneskerettigheter og bevaring av fred henger tett sammen med hverandre.
Dette kommer klart frem i Menneskerettighetserklæringen, der det allerede i de innledende formuleringene pekes på at «anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden».
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.