Valerjan Pidmohylnyj

Pidmohylnyj vokste opp i en landsby utenfor Katarynoslav (Dnipro). Biografiske opplysninger etter avsluttet skolegang i 1918 er sparsommelige, men han ser ut til å ha vært innskrevet på juss og medisin ved universitetet i Katarynoslav uten å ha fullført noen utdanning. Han skrev korte prosastykker fra ung alder, og i 1920 fikk han publisert sin første samling med fortellinger.

Fra 1921 jobbet Pidmohylnyj som lærer og i forlagsbransjen i Kyiv og omegn. Han var også aktiv i det litterære organisasjonslivet. Parallelt skrev og utga han fortellinger og oversatte fransk skjønnlitteratur til ukrainsk. Flere av Pidmohylnyjs fortellinger ble publisert i ukrainskspråklige tidsskrifter og bokutgaver i utlandet.

Romanen Byen ble utgitt i Kyiv i 1928 og oversatt til russisk i 1929, og i 1930 kom kortromanen Et lite drama ut i tidsskriftet Livet og revolusjonen. Etter dette ble det gradvis vanskeligere for Pidmohylnyj å få utgitt sine verker.

I 1932 flyttet han til Kharkiv, der han fortsatte arbeidet som oversetter og utgiver. I desember 1934 ble Pidmohylnyj arrestert og anklaget for deltakelse i et fabrikkert antikommunistisk plot. I mars året etter ble han dømt til 10 år i straffeleir og sendt til Solovki. 3. november 1937 ble han henrettet i Sandarmokh i Karelen. Pidmohylnyj var en av flere hundre ukrainske kunstnere og intellektuelle som led samme skjebne, og som man i dag refererer til som «den henrettede renessansen».

Pidmohylnyj skrev over 20 fortellinger, en kortroman, en roman og flere langnoveller (povisti).

Hans hovedverk er romanen Byen. Hovedpersonen er den unge studenten Stepan Radtsjenko, som har vokst opp i provinsen og kommer til Kyiv for å studere økonomi. Hans vidløftige plan er å bidra til å redusere gapet mellom by og land og til å bygge det nye samfunnet og «de nye menneskene» i det post-revolusjonære Ukraina. Byen er både en modernistisk storbyroman og kunstnerroman. Unge Radtsjenko, en sammensatt og ikke spesielt sympatisk person, ankommer byen med en blanding av forventning og frykt. Han tar jobb som lærer i ukrainsk og blir etter hvert forfatter i 1920-årenes fremvoksende metropol.

Storbyen Kyiv – på mange måter romanens andre hovedperson – blir med sin hurtig vekslende atmosfære til et refleksjonsrom for Stepans like omskiftelige tanker om litteratur, samfunnet og livet. Hans refleksjoner ledsages av en utprøvende livsførsel og et sinnelag som svinger fra det overmodige til det nedbrutte.

Som modernistisk storbyroman er Byen blitt sammenliknet med Alfred Döblins Berlin Alexanderplatz fra 1929. I ukrainsk sammenheng representerer den også et unikt øyeblikksbilde fra en flyktig overgangstid på 1920-tallet, der utviklingen av en nasjonal ukrainsk kultur hadde et tidsbegrenset mulighetsrom innenfor de sovjetiske sosialistiske rammevilkårene.

Selv om Byen har fått status som en klassiker i den ukrainske modernismen, er den i all sin mesterlighet også et ungdomsverk. Pidmohylnyjs brutalt avbrutte litterære karriere er en av de mange eksempler på ukrainske forfattere som ble drept lenge før de nådde toppen av sitt skapende virke.

• Verker (Tvori, 1920), fortellinger
• I epidemibrakken: fortellinger (V epidemitsjnomu baratsi, Leipzig 1922)
• Ostap Sjeptala (1922), langnovelle
• Opprørere og andre fortellinger (Povstantsi ta insji opovidannja, Praha/Berlin, 1923)
• Sønnen: fortellinger (Syn: opovidannja, 1923)
• Kamppiloten: en samling fortellinger (Vijskovyj litun: zbirka opovidanj, 1924)
• Byen (Misto, 1928), roman
• Et lite drama (Nevelytsjka drama, 1930), kortroman

• Ukrainas litteratur