UTM er en kartprojeksjon og et koordinatsystem i utstrakt internasjonal bruk, også i Norge. Projeksjonen bygger på Gauss-Krügers projeksjon, som er en transversal sylinderprojeksjon der projeksjonsplanet tangerer jordkloden langs en meridian, ikke langs ekvator.
Universal Transverse Mercator
Sonebeltene er like over hele verden, med to unntak for Norge.
For å unngå uakseptable projeksjonsfeil i kartet deles jordkloden i 60 soner, hver med sin tangeringsmeridian. Sonesystemet i UTM er basert på 3°, 9°, 15° og så videre for hver sjette grad øst for Greenwich. Hver sone er videre inndelt i 19 belter à 8 breddegrader med bokstavkoder fra 80° S til 72° N. Det nordligste beltet (X) strekker seg 12 breddegrader fra 72° N til 84° N. Norges fastland faller innenfor sonebeltene 32V, 33V, 32W, 33W, 34W, 35W og 36W.
Sonebeltene er like over hele verden, med to unntak:
Sone 32V er bredere enn de andre sonebeltene. En artikkel publisert i 1999 (C. I. Mugnier) ga et svar på hvordan det ble slik.
UTM-systemet ble utviklet av ingeniører i den amerikanske hæren på begynnelsen av 1940-tallet. Koordinatsystemene som ble benyttet ved starten av andre verdenskrig inneholdt mange soneinndelinger som gjorde beregningene for de militære ingeniørene veldig kompliserte. Beregninger som i dag gjøres enkelt med datakraft ble beskrevet som «et mareritt». For å unngå bryet med sonegrenser i en tid med mye tysk ubåtaktivitet ble sonen 32V utvidet vestover. Da ble regnestykkene for de militære ingeniørene lettere og de sparte verdifull tid.
Koordinater i UTM-systemet angis med sonenummer og nord- og østkoordinat i meter. Origo er skjæringspunktet mellom ekvator og tangeringsmeridianen. Østverdien for tangeringsmeridianen er satt til 500 000 for å unngå negative østkoordinater.
Et sted i sone 32, for eksempel N 6643009 Ø 597292 (Stortingssalen), ligger altså 6 643 009 meter nord for ekvator og 97 292 meter øst for tangeringsmeridianen 9° øst.
UTM-koordinater brukes helst som posisjonsangivelse på kart i store og midlere målestokker. I den trykte kartserien Norge 1:50 000 er UTM lagt ut som et rutenett med én kilometer ruter med koordinatverdier i kartrammen. I elektroniske kart som norgeskart.no kan brukeren selv velge UTM-sone.
I forhold til Gauss-Krüger-projeksjonen er målestokken redusert med faktoren 0,9996 ved tangeringsmeridianen og vokser utover til den blir lik 1 cirka 180 kilometer fra tangeringsmeridianen. En slik tillempning sikrer at kartprojeksjonsfeilen ikke noe sted innenfor sonen blir større enn 40 centimeter for en avstand på én kilometer.
Øst-koordinatene i UTM-rutenettet avviker fra meridianene med en liten vinkel kalt meridiankonvergens. Meridiankonvergensen vil være null i tangeringsmeridianen, og øke øst- og vestover. Peilinger på et UTM-kart må derfor rettes for meridiankonvergens, for at disse skal bli geografisk riktige (rettvisende i forhold til nord).
Kommentarer (6)
skrev Tage Stabell-Kulø
Det står "Som figuren viser, er sonebelte 32V for norsk bruk utvidet vestover til å dekke hele Vestlandet.". Hva betyr "norsk bruk", hvem har gjort det, er det anerkjent (produsenter av programvare, for eksempel), og hva betyr det for beregning av posisjoner (negavive verdier, for eksempel).
svarte Jan Ketil Rød
Dette er et godt spørsmål som jeg ikke har noe godt svar på. I tillegg til sonebelte 32V er også sonebeltene som dekker området rundt Svalbar "uregelmessig". UTM systemet ble utviklet av U.S. Army Corps of Engineers i begynnelsen av 1940-tallet. I følge en artikkel skrevet av Mugnier i 1999 hevdes det:
The military Grids used for Norway through World War
II were the Northern European Lambert Conformal Conic
Zones I-III. These were complicated systems that had Grid
boundaries defined by other Grid systems, by the graticule,
and by numerous ellipsoidal loxodromes. Although easy to
compute nowadays, these Grids were part of the nightmare
for U.S. Army Topographic Engineers in the 1940s.
En spekulasjon er derfor at - for å unngå "bryet" med sonegrenser i en tid med mye tysk ubåtaktivitet - ble sonen 32V utvidet vestover.
Kilde til artikkelen er:
Mugnier, C. I. 1999. Grids and Datums: The Kingdom of Norway. Photogrammetric Engineering and Remote Sensing. American Society for Photogrammetry and Remote Sensing (ASPRS). pp. 1129-1132. http://www.asprs.org/a/resources/grids/10-99-norway.pdf.
skrev Tage Stabell-Kulø
Fordi Norge strekker seg over mange soner må man enten oppgi alle referanser med tilhørende sone. Eller man kan velge 1 og referere til den. Mange offentlige myngheter (herunder Norsk Veidatabank) bruker 33V når hele landet skal dekkes. Er det anerkjent og hvilke konsekvenser (kartmessig, og praktisk) har det?
svarte Jan Ketil Rød
Norge har stor vest-øst utstrekning og for nasjonale data eller datasett for hele Norge brukes derfor sone 33 som et kompromiss. Konsekvensen av dette er at målestokksfeilen blir større med økende avstand fra projeksjonens tangeringsmeridianen på 15 grader øst. Målinger av avstander og areal i østre del av Finnmark og ytterst på Vestlandet vil være beheftet med større feil enn målinger i Lofoten - om en bruker nasjonale data i UTM sone 33.
skrev Norvald Kjerstad
Hadde vert fint om du kunne få med en setning om "meridian konvergens" som er en viktig størrelse om man skal ta ut rettvisende peilinger fra UTM-grid. Kanskje kunne det også nevnes at på moderne GNSS-mottagere vil man kunne velge om man skal presentere UTM- eller geografiske koordinater.
svarte Mari Paus
Hei Norvald! Dette virker relevant å få med, kan du legge inn et endringsforslag til artikkelen med en formulering om meridian konvergens? Hilsen Mari
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.