Torbjørn Falkanger

Som tolvåring viste Falkanger et gryende talent ved å vinne alle gutterennene i distriktet vinteren 1940 da andre verdenskrig satte en stopper for videre virksomhet. Men man kunne lære selv om det var krig, og med en trener som Eivind Bjørnhaug og en far som var fremtredende i Trondhjems Turistforening, ble det gjennom friluftsliv og trening lagt et grunnlag for den senere karrieren.

Allerede den første etterkrigsvinteren vant 18 år gamle Falkanger juniorklassen under norgesmesterskapet i Drammen – med Christian Mohn og Hans Bjørnstad nærmest etter seg på resultatlisten. Og det skulle fortsette i samme spor. Året etter ble det seier i Holmenkollrennets juniorklasse, nå med utenlandske konkurrenter nærmest. Sesongen 1948 gikk Falkanger til topps i Svenska Skidspelen, hans største seier utenfor landets grenser, men i norgesmesterskapet måtte han se seg slått av Asbjørn Ruud.

Det var to store sesonger som fulgte. 1949 og 1950 vant Falkanger både Holmenkollrennet og norgesmesterskapet. I toppsesongen 1949 deltok Falkanger i 15 renn, vant 13 av dem, fikk en andreplass og et fall etter å ha hoppet ned i overgangen mellom unnarenn og sletta. NM-gull ble det også i 1954, mens han i 1952 hadde tatt sølv. Som seniorhopper var Falkanger blant de fire beste i sju norske mesterskap og blant de fem beste i seks Holmenkollrenn. Samtidig hadde han en rekke fine prestasjoner i internasjonale mesterskap.

I 1950 tok Torbjørn Falkanger VM-turen til Lake Placid og ble nummer fem i rennet, mens Hans Bjørnstad vant. Falkanger hørte selvfølgelig til favorittsjiktet foran OL i Oslo i 1952. En stund så det mørkt ut da han gikk overende i julehelgen og fikk hjernerystelse og kragebensbrudd. Men under OL et par måneder senere ble Falkanger sølvmedaljevinner. Han hadde dessuten det ærefulle verv å avlegge den olympiske ed på Bislett stadion under åpningsseremonien. Hopprennet i OL i 1952 samlet 104 000 betalende tilskuere og ble et rent trøndersk oppgjør. Falkanger ledet etter første omgang, men slo av fire meter i det siste hoppet, og Arnfinn Bergmann gikk forbi.

Etter en ny femteplass i VM – denne gang i Falun i 1954 – så Falkanger frem til neste store internasjonale oppgjør – OL i 1956. Det skulle imidlertid ikke bli ham forunt. I et mønstringsrenn i Holmenkollbakken 8. januar 1956 ble han stygt skadet, og hoppkarrieren var over. Men han hadde for lengst rukket å sette dype spor etter seg i internasjonal hoppsport. Allerede i 1952 fikk han Holmenkollmedaljen.

Falkanger fikk også ved en serie fine plasseringer under rundturer både i Mellom-Europa og Amerika. Mens han studerte Business Administration ved State University of Washington i 1950–1951, ble han nummer to i det amerikanske mesterskapet i «4-way» (langrenn, hopp, slalåm og storslalåm), og i 1953 vant han den sveitsiske hoppuka.

I hele sitt voksne liv var Torbjørn Falkanger knyttet til familiebedriften, Falkanger Sko AS i Trondheim, som administrerende direktør og senere som styreformann. Som aktiv idrettsmann hadde han Byåsen Idrettslag som sin sikre base. Her var det et godt hoppmiljø med Torbjørn Falkanger som den store stjernen.

• skihopping
• Hopp – norske mestere
• norske OL- og VM-gull på ski

• Per Jorsett: Norsk biografisk leksikon 2